På vår lokale Rema råder det alltid et salig kaos om ettermiddagene. Folk flest må gå tidlig fra jobb, for allerede i 15-tida er det milelange køer foran kassene. Jeg har en egen evne til å velge den køen der kunden får trøbbel med kortet og/eller ekspeditøren er under opplæring – så også i går. I kjent stil byttet jeg straks kø. Jeg var sulten, svett og utålmodig, og Liv klynket grettent i vogna.
Da jeg omsider nærmet meg kassa, skjøt det ei dokkevogn inn fra venstre, lastet med sjokolade og boller. Jeg ble straks på vakt og presset vogna til Liv helt inn i hælene på kunden foran meg for å hindre innpass. Det er få ting som gjør meg så hissig som sniking i køen; der kan jeg være en tikkende bombe. Mer enn én gang har jeg eksplodert og lest både snikere og umælende butikkpersonell teksten ved opptrinn som ”å, jeg så deg ikke” eller ”jeg skulle jo bare ha denne – og denne og denne”. Føreren av dokkevogna, ei ti år gammel jente av pakistansk opphav, ga seg ikke, men satte opp en spørrende mine og smilte innsmigrende til meg. Hadde det vært en voksen sniker, ville jeg bryskt ha gjort kort prosess, men det var jo bare et barn! Etter en kort indre kamp hørte jeg meg selv si: ”Jeg var før deg.” Tonen var bestemt, men ikke uvennlig, og i øyekroken så jeg jenta trille bakover i køen. At hun var dukknakket er noe jeg kan ha innbilt meg i etterkant. Jeg stirret stivt framfor meg til jeg var ute av butikken for å slippe å møte blikket hennes.
Det var ikke over med dette – langt ifra. Resten av dagen var jeg utilpass. Jeg følte meg som et råttent menneske, og episoden hjemsøkte meg gjentatte ganger utover kvelden. Hvor smålig kan man bli? Da natta kom, ble jeg liggende søvnløs og gjenoppleve situasjonen. Jeg angret som en hund, samtidig som en liten del av meg syntes at jeg var i min fulle rett til å opptre som jeg gjorde. Til å ha et hjerte av stein er jeg egentlig ganske bløthjertet.
[”Heart of Stone”: the Rolling Stones, 1966]
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Hehehe, hadde nok vært like "hardkokt" jeg også. Merker at lunten min er betraktlig kortere etter at jeg fikk barn. Sniking akspeterer jeg ikke selvom det er et lite barn, de må jo lære å stå i kø de også.
Men de værste snikerne er gamliser. Akkurat som om ikke de har allverdens tid??? Hvorfor må de ha første legetime når dette tidspunktet som regel passer best for de som jobber? De har jo fri hele dagen! Hvorfor må gamlinger absolutt ta buss, trikk osv midt i morgen rushet eller ettermiddagsrushet og nærmest FORLANGE at du reiser seg for dem. Det må da være mye bedre for dem å vente en ekstra time og ha "hele" bussen for seg selv?? Hmmrrrff.
Ble litt engasjert der ja :flau:
Neste gang kan du bruke Liv som din unnskyldning - hun har bæsja og begynner snart å hyle! *snill*
Man må jo lære seg regler og hvordan te seg i hverdagslivet. Se på det som at du ga den jenta litt oppdragelse. ;)
Man skal stille seg bakerst i køen!
Du Elin? Får jeg forresten linke fra min blogg til din? ;-)
Méé: Jeg er temmelig enig når det gjelder snikerne av den eldre garde, ja. De har en egen evne til å ignorere hele køen, og så prøver de å skylde på svaksynthet eller alder i etterkant.
Takk for støtte, Carinus!
Soff: Link i vei! :-) (Men jeg fant ikke noen blogg på deg..?)
Jeg stod på Rema her en dag med en hylende unge i vognen, da sniker ett par foran meg i køen! :vantro:
Damen var gravid, og jeg klarte ikke å styre meg for følgende spydige kommentar på vei ut: Jeg håper virkelig at noen sniker foran dere HVER gang det barnet er grinete. :snill:
Jeg synes du gjorde det rette, hun snek jo i køen, ti år eller ei. Hvis ikke hun lærer det hjemme må jo andre oppdra henne.
Legg inn en kommentar