lørdag 19. mai 2007

Verdiløse menn

Det er lørdag, og vips, så er de der igjen – malplasserte som elefanter i et glassmagasin. Hva gjør menn i butikker som kun fører dameklær? Dette har jeg aldri skjønt. Visst er det viktig å gripe sjansen til å gjøre ting sammen som par i helgene, men hvorfor ikke satse på en aktivitet som begge parter har glede av? Jeg nekter å tro at menn flest trives blant søkklastede stativer med sesongens leggings, hotpants, tunikaer og andre plagg de ikke skjønner opp og ned på.

Det finnes flere raser av mannlige butikksnikere. De fleste parkerer bredbeint med korslagte armer og et irritert ansiktsuttrykk midt i passasjen, og hindrer all ferdsel med barnevogn. I motsetning til kvinner flest er de naturligvis blottet for shoppingantenner og den smidighet som kreves i et velfungerende handlemiljø. Jeg fatter ikke hvorfor denne gruppen av herrer ikke bare går - nærmeste Clas Ohlson eller sportsbutikk er sjelden langt unna. Det ville vært til glede for både dem og oss andre, men det er mulig enkelte ikke tør å slippe kona med blikket av hensyn til familieøkonomien.

Vel så oppsiktsvekkende er den (lille) undergruppen av menn som faktisk må mistenkes for å trives blant dameklærne. Som veldresserte hunder går de i skytteltrafikk mellom prøverom og stativer, drevet av ordre som ”kan du se om de har en størrelse større?” og ”finnes denne i brunt?”. De jatter med og forsikrer kona om at hun ikke ser tjukk ut i den toppen. Enkelte viser sågar initiativ selv, har jeg storøyd merket meg. ”Se på dette skjørtet, da, konemor, det må vel være noe for deg?” Jeg er usikker på om jeg skal betrakte denne atferden med misunnelse eller skepsis, men tror jeg faller ned på det siste. Er det ordentlige menn, dette da?

Her har vi funnet en løsning som begge parter trives med: Vi går og handler hver for oss, og møtes heller til en hyggelig lunsj. Med separate handleturer og delvis separat økonomi blir det lekende lett å kamuflere enkelte tvilsomme kjøp dersom det skulle bli nødvendig.

[”Verdiløse menn”: Jokke med Tourettes, 1999]

5 kommentarer:

Anonym sa...

Nå tilhører jeg ikke gruppen som handler hver helg, grøsser litt bare av den tanken, men de gangene jeg tar meg et skikkelig raid - da uten ungene på slep - kan det godt hende gubben blir med også. Han tilhører da ofte den sistnevnte gruppen som kan ta initiativ selv: 'Denne hadde sikkert vært fin til deg' eller 'denne passer fint til skjørtet du har'. *stolt* God smak har han faktisk også. Og det blir vel så hyggelig lunsj av det etterpå dersom vi hjelper hverandre å finne klær som vi syns passer. 4 øyne ser ofte bedre og mer objektivt enn 2. ;-)

Elinblu sa...

Å nei, du, når det kommer til kjeskjøp tror jeg definitivt at både gubben og jeg handler best hver for oss. 4 øyne ville nok bare skapt kaos og misnøye her i gården. Ulik smak har vi også. Jeg er nok generelt en ensom ulv når det gjelder kleshandling.

Egentlig er jeg KANSKJE litt misunnelig, for det hadde jo vært hyggelig med noen innspill fra mannen iblant. Framkommelighetsmessig er i alle fall menn som hjelper til bedre enn den passive, gretne parkere-midt-i-glaninga-sorten.

Carinus sa...

Siden mannen ser ut som en 2 meter høy og skjeggete biker-type, og tusler muntert etter meg og foreslår antrekk, må vi nok utgjøre et litt pussig syn. *fnis*
Artige situasjoner du beskriver. Velkjente! :knegg:

Anonym sa...

Man har forsøkt taue med Johansen på slikt. Det går dårlig.

Fniser høyt her jeg sitter, ved tanken på at han skulle ta et slikt initiativ.

Men, men, alle er forskjellige.

Jeg bruker nå dopapir på borte-doer også... *flire* (det var sporet sitt, det tenker jeg...;-))

Elinblu sa...

Carinus: He-he, høres ut som et herlig skue!

Marianne: Enda godt å høre at det er flere menn som ikke er med på kleshandling. Det ser ut til at vi er i mindretall. (Men sporet skjønte jeg ikke..?)