mandag 28. mai 2007

Jag har bott vid en landsväg

Hangen til å holde fast ved de gamle tingene er ikke det eneste jeg har til felles med bestefar. Gleden over musikk og evnen til å få sanger på hjernen ligger også til familien, og følger en tydelig linje fra bestefar via mamma og til meg. ”Allsång på Skansen” har vært en favoritt hos bestefar i alle år, og sangbøkene fra TV-programmet kom fram senest da vi besøkte ham i påsken. Da fant vi også en tilhørende kassett, og bestefar sang med mens Blåmann og jeg danset vals til ”Drømmen om Elin”.

Det siste året er det en gammel, svensk slager som virkelig har bitt seg fast på nytt hos bestefar. Den har fulgt oss så lenge jeg kan huske. Etter at bestefar fikk et hjerteinfarkt i 1983, la han og bestemor ned kafeen med de legendariske bollene som hadde gjort dem til rene kjendiser i Trysil. I forbindelse med nedleggelsen ble de intervjuet i lokalavisen, og artikkelen ble avrundet med at bestefar siterte fra sangen: ”Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv, och sett människor komma och gå”.

Siden har denne visa kommet tilbake med jevne mellomrom, både ved omtale, sitater og avsynging. Det siste året har den formelig gått på repeat. Til bestefars 93-årsdag i mars fant jeg hele sang- teksten på nettet og rammet den inn omkranset av familiebilder.

I dag kom den triste beskjeden om at bestefar er død. Antakelig var det et nytt hjerteinfarkt, nærmere 25 år etter det forrige. Det er helt uvirkelig – han har jo alltid vært der, og ingen har vel helt kunnet se for seg at han en dag skulle bli borte. Etter at bestemor døde for tre år siden, mistet han mye av piffen, og hørselen og beina skrantet stadig mer, men han var klar i hodet til det siste. Jeg tror han ønsket å dø hjemme, og mett av dage var han nok. Fryktelig vemodig er det uansett.

Ha det godt, da, bestefar. Jeg lover å lære meg hele sangen din.

När vi, böjda av år,
mot det okända går
följa kommande släkten väl i våra spår.
Jag har bott vid en landsväg i hela mitt liv,
och sett människor komma och gå.



Bestefar rakk å treffe Liv, sitt oldebarn nummer 10, to ganger. Her synger hun for ham i påsken.

["Jag har bott vid en landsväg": Edvard Persson/Kraft/Henry, 1939]

26 kommentarer:

Anonym sa...

Så trist med bestefaren din :blomst: . Selv om han var 93 år er det like trist. Kjekt at Liv har truffet han og dere har bilde av dette.

Kjekt å fortsatt følge med dere

Klem fra Spent

Anonym sa...

Kjære Elin, du må fortsette med denne bloggen din til "evig" tid!

Etter at jeg har jobba hjemme om kveldene, bruker jeg å ta meg en tur innom bloggen din, for å runde av med noe hyggelig. Bloggen tilfredsstiller både nysgjerrigheten min og den oppriktige interessen for hvordan dere har det.

Jeg ble så rørt nå nettopp da jeg leste om bestefaren din, ikke minst fordi min "siste" besteforelder, "Mor", døde i februar. Vi fikk tatt noen fine bilder av henne og Konrad på 90-årsdagen hennes i november. Jeg er veldig glad for at de to fikk møtes, selv om han ikke vil huske det og hun var kraftig dement. For meg betyr det mye uansett.

Ha en så fin kveld du kan - midt i vemodet.

Klem fra
Marie

Bobbelur sa...

*klem*
Til tross for den sørgelige bakgrunne for innlegget, så var det et godt et. Du har tydeligvis hatt et nokså nært forhold til din bestefar, og da er det alltid leit når de går bort. (Jeg sørger ennå over min "Far" - åtte år etterpå)

Det er alltid vanskelig å vite hva man skal si til dem som mister - jeg er inge kløpper på å finne de rette ordene. En *klem* sendes derfor fra meg.

Carinus sa...

Dette var et rørende og fint innlegg, Elin.
Sorgen over å miste eldre i familien blir ofte minimalisert i mange kretser. Jeg håper du har noen rundt deg som forstår.
Klem

Anonym sa...

Hei Elin,
litt våt i øynene etter å ha lest om bestefar, det var trist å høre. Har akkurat bodd en uke i Trysil. Den mangler absolutt en koselig kafé. Lykke til med begravelse og den slags...og hils de andre 2..

Klem, Maren

Anonym sa...

Så trist å høre at bestefaren din døde, Elin. Selv hadde jeg en bestefar som døde for 18 år siden på datoen i går. Selv om det er lenge siden så tenker jeg stadig på ham. Det høres ut som at du også har mange gode minner å tenke på fremover.

Klem fra Vims

Sofia sa...

Kondolerer med din bestefar, Elin... Ord blir fattige, selv om det kanskje blir bedre når de er skrevet ned.

Anonym sa...

Kondolerer med bestefar, Elin.
Det er alltid trist når vi mister de gode gamle som alltid har vært der for oss. Det var et kjempefint bilde du hadde av han og Liv. Hun er heldig som har møtt sin oldefar!
Et rørende innlegg.

Klem fra Anjo

Anonym sa...

Så trist Elin. Så godt at du fikk ha han så lenge, 93 år er en fantastisk alder og når han i tillegg var klar i toppen så har han virkelig fått et godt og langt liv. Men trist er det alltid når man mister noen kjære.

Veldig koselig bilde av bestefar og Liv :smelt:

Anonym sa...

Trist å høre Elin. 93 år og klar i toppen til det siste, er det ikke mange som får oppleve. Han fikk et langt og fint liv, høres det ut som.

Koselig bilde av bestefar og Liv :smelt:

Anonym sa...

Kjære Elin,

Kondolerer. Det er trist når bestefedre dør. Jeg synes de burde leve bestandig. Jeg hadde en farfar som også ble 93. Han døde for ti år siden, men jeg savner ham fremdeles. Senest i går tenkte jeg at det var noe jeg skulle ha spurt ham om.

Klem fra Hege

Didi sa...

Så godt at du har så fine minner om bestefaren din, Elin! Ta godt vare på dem, hent dem frem igjen på samme måte som sangen, og sett dem på repeat en gang i blant - det ville han nok satt pris på.
Veldig lei for at du har mistet en du har kjær!

*klem*

Anonym sa...

Uff, nå ble jeg litt trist. Har selv en morfar jeg stadig tenker på, han døde for 6,5 år siden. En venninne sa til meg en gang jeg savnet ham ekstra mye "Så heldig du er, som savner bestefaren din så veldig. Det må bety at du har mye gode minner som har prehget livet ditt. Selv savner jeg ikke mine". Synes disse ordene var fine å ta med seg videre.

Anonym sa...

Dette var et vakkertrist innlegg. Så leit og så fint å høre om bestefaren din, på én gang!

Anonym sa...

Et vemodig innlegg denne gangen. Sender deg min dypeste medfølelse, det er trist når de kjære og eldste blant oss går bort.

Klem fra Veslevensen.

Anonym sa...

Veldig trist å høre om bestefaren din, Elin. 93 år er en fin alder, og at på til få være klar i toppen og ikke minst å få være to så lenge som han og bestemoren din fikk da.

Alltid tomt når noen nære og kjære går bort. Bevar minnene og ta dem frem når savnet er der. Fint bilde av Liv og oldefar :jupp:

Klemmer fra Méé

Anonym sa...

OK, dette var rart .... fått feilmelding på de andre kommentarene jeg har postet ... men ser jo nå at de er her likevel :flau:

Anonym sa...

Dette var et vakkert og vemodig innlegg. Det er helt tydelig at din bestefar betydde noe spesielt for deg, og jeg føler med deg nå. Jeg er selv så heldig at jeg har to av mine besteforeldre i live ennå, og jeg får en vond klump i magen når jeg innimellom tenker på at jeg ikke har dem for evig. Jeg håper at jeg har dem lenge til at de får møtt sitt oldebarn når den tid kommer, slik din bestefar heldigvis fikk møte lille Liv.

Stor klem fra meg (som leser bloggen din med stor fornøyelse, men som ikke er så flink til å legge igjen meldinger. Jeg skal prøve å bli flinkere til det).

Elinblu sa...

Hjertelig takk for omtanken, alle sammen! Jeg ble veldig glad for hver og en av disse tilbakemeldingene. Det er også veldig hyggelig at flere av dere deler egne minner om besteforeldrene.

Bestefar nådde en høy alder - det er ikke så mange menn som blir 93, og å være klar til det siste er jammen ikke verst. Hans store skrekk var å havne på hjemmet, så alt i alt er jeg takknemlig for at det kom så brått. Det tror jeg bestefar ville ha vært også.

Jeg er veldig, veldig glad for at han fikk treffe Liv. Han sa da hun ble født at han nesten hadde gitt opp håpet om at vi skulle få barn, så jeg tror han gledet seg veldig over det.

Tusen takk, alle sammen!

(Méé: Det gjør absolutt ingenting at det ble litt kluss med de meldingene - takk for all omtanke!)

Anonym sa...

Uff, så trist!
Jeg har selv en gammel bestefar som betyr hele verden for meg, så nå måtte jeg felle en tåre her.
Du har min dypeste medfølelse!

Unn Kristin sa...

Hei Elin!

Mamma fortalte i dag at bestefaren din var død. Det gjør vondt å miste kjære besteforeldre, selv om man kan føle en viss ro rundt at de er mette av dager. Det fyller meg med et visst vemod også, at Magne er død, noe som er direkte knyttet til vage barndomsminner fra de gangene jeg fikk være med bestemor og treffe hennes bekjente, venner og slektninger. Nå tror jeg den siste av disse koselige mennene og kvinnene jeg husker fra kaffebesøk og kafébesøk med bestemor, er borte.

Tenker på deg!

Klem fra Unn Kristin

Sonja sa...

Hei Elin!
Så fint du har skrevet om Bæssfar!
Fikk helt tårer i øya.
Koslig å lese bloggen din.
Klem Sonja

Anonym sa...

Så trist å lese om bestefaren din! Er litt sent ute, men sender deg en stor klem!

Elinblu sa...

Tusen takk for flere kjempehyggelige meldinger!

Sonja: Ekstra hyggelig at noen fra familien kommer innom også. Det samme må jeg si til deg, Unn Kristin, det var en rørende tilbakemelding.

Marit sa...

Veldig trist å høre at du har mistet bestefaren din, Elin.

Som mange sier skirverdu rørende godt om ham, og du har nok mange flotte minner. Godt å se at han fikk truffet Liv også!

klem

Elinblu sa...

Tusen takk for hyggelig hilsen, Anikka! Ja, det føles utrolig godt at bestefar fikk møtt Liv flere ganger. Vi har mange gode minner, og dem må vi ta vare på.