torsdag 26. juni 2008

Sugar, Sugar

Å være henfallen til sjokolade er ikke flaut. Det er en last man deler med svært mange andre – sågar tilhengere av Fedup Lindbergs filosofi koser seg jo i svake stunder med en liten bit 97 % sjokolade. Når det gjelder søtsaker, har jeg andre svakheter som i mindre grad tåler dagens lys. At jeg antakelig er den eneste norske dama over 10 år som kan finne på å tygge Hubba Bubba og mer moderne klissetyggiser, har jeg i grunnen avfunnet meg med. I går gjorde jeg imidlertid noe som jeg oppriktig talt skammer meg over, og som jeg ikke kjenner noen andre som kunne ha funnet på.

Jeg kjøpte marengs. Av simpleste sort, på Kiwi. Kulørte, det vil si i grusomme pastellfarger. Og én ting er at jeg i et desperat øyeblikk kjøpte dem – verre er det jo at jeg spiste dem også, i smug for både medpassasjerer på bussen og familien. Jeg tømte hele posen. Hvis jeg kjenner godt etter, har jeg fortsatt et klissent belegg i kjeften.

Etterpå bakte jeg sjokolademuffins.

["Sugar, Sugar": the Archies, 1969]

mandag 9. juni 2008

He Ain't Heavy, He's My Brother

..hilsen Liv.

Hvem som egentlig er tung, er det vel liten tvil om - Liv leder med 13 kilo på sin kommende lillebror, som på fredagens ordinære ultralydundersøkelse ble estimert til 250 gram. En gutt, altså, og etter alt å dømme frisk og fin!















["He Ain't Heavy, He's My Brother": the Hollies, 1969]

onsdag 4. juni 2008

Hip To Be Square

Som vanlig reagerer jeg litt annerledes enn folk flest på at sommervarmen og sola har beleiret østlandsområdet. Merkelig nok har jeg ikke satt meg for og blitt apatisk og gretten denne gangen – jeg har faktisk blitt rent energisk. Dette, kombinert med en alltid tilstedeværende søthunger, har gitt seg utslag i at jeg har blitt en ivrig baker. Ja, du leste riktig. Mens sola steiker og gradestokken i kjøkkenvinduet kryper opp mot 30, står jeg på kjøkkenet og mikser og smelter og svetter over komfyren. Det produseres boller, rullekaker, vafler og gulrotkaker.

Nå spørs det imidlertid om det ikke brått er slutt på denne aktiviteten. Under dagens forsøk på å lage vaffelrøre kom det nemlig for en dag at bolla til min kjære miksmaster har blitt rammet av heteslag. Dette er en modell som har hakk rundt kanten, slik at den på sinnrikt vis drives rundt og rundt mens mikseren går, etter et slags tannhjulsprinsipp. At dette skal fungere, forutsetter naturligvis at bolla er sirkulær sett ovenfra. Så er dessverre ikke lenger tilfelle. På uforklarlig vis har bolla gått hen og antatt en mer firkantet fasong - vel, i alle fall kantete. Det går ikke lenger rundt. Mon tro om det kan ha hendt den gangen jeg kjørte oppvaskmaskina uten vann?

Det er tungt å holde og bevege mikseren manuelt, har jeg nå brakt i erfaring. Pent brukt Philips miksmasterbolle av 1992-modell ønskes kjøpt – snarest! (Ja, det aner meg at det miksmaster er avleggs og nærmest lattervekkende, men jeg akter ikke å bruke noe mer moderne til kakebaksten. Såpass firkantet må man ha lov til å være når man nærmer seg 35.)

[”Hip To Be Square”: Huey Lewis & The News, 1986]