Varning för ras

"Det är varning för ras
Gå så försiktigt du kan
Inga tanklösa, menlösa ord
Ingen felaktig fras
Varning för ras"

Etter den tidligere omtalte perioden med sprengkulde og snødrev har vi nå fått mildere vær her. Sørpe og sølevann har inntatt fortauene, mens snø og istapper fra takene truer med å overfalle sakesløse fotgjengere. Det gjelder altså å heve blikket når man vandrer rundt i byen. Strengt tatt bør man egentlig se både høyt og lavt, ellers risikerer man å snuble i de mange trebukkene og skiltene som advarer mot ras.

Det er noe veldig skremmende ved raset - den helt uventede og uvirkelige ulykken. Iblant har jeg tenkt, eller kanskje snarere håpet, at det ligger en slags forsikring i å alltid se for seg det verste. Det burde være slik at når tanken først er tenkt, er muligheten oppbrukt, faren over. Fantasien min er tidvis brutal. For eksempel har jeg vel knapt noen gang syklet på et fortau uten å se for meg at jeg tar overbalanse, bikker over og ender med hodet under en bil. Her i Stockholm triller vi barnevogna inn i selve leiligheten, for så å rygge den ut igjen i trappegangen før neste tur. Avsatsen i gangen er temmelig smal, og gulvet og vindeltrappa er hugget i steinhard marmor. To-tre ganger har jeg under rygging med vogna fått den ene hælen utenfor trappetrinnet og vært nær ved å miste fotfestet. Helt på nippet har det ikke vært, men nær nok til at stygge bilder har rukket å fare gjennom det skjøre hodet som potensielt kunne få et ublidt møte med marmoren.

Dessverre er det ikke slik at en ulykke kan unngås bare man har
sett den for seg på forhånd. Når verden først raser sammen, hjelper det lite å ha blitt advart av varselskilter eller fantasirike skrekk- scenarier. Konsekvensene av raset er like grusomme uansett, og skredet rammer fullstendig blindt. Det hender at virkeligheten er verre enn de nifseste mareritt. Rasende og sorgtunge må vi innse at livet rett og slett er fryktelig urettferdig. Det visste vi jo fra før, men sjelden har det blitt så grelt tydelig som nå. Tankene våre går til dere der hjemme som har fått verden i hodet. Dere skal graves fram igjen i god behold!

["Varning för ras": Lars Winnerbäck, 1998]