Jeg har et bestemt inntrykk av at Medelsvensson er regeltro og har respekt for autoriteter, i alle fall når lovene presenteres på mildt, sosialdemokratisk vis. I det lokale rekreasjonsområdet finnes det seks eksemplarer av dette skiltet:
Og hvem er så disse "vi", om jeg tør spørre? Jeg har vondt for å se for meg kommunens gråkledte byråkrater på saktmodig sykkeltur rundt vannet. Kunne de ikke like gjerne ha satt opp et fartsgrense- skilt med et enkelt 15-tall? Jeg blir rett og slett litt provosert av denne mildheten, kjenner jeg. Det er noe falskt og nedlatende over den, som om man snakket til et barn: "Her bruker vi ikke utestemme!"
Da jeg fikk øye på det grønne skiltet på min første sykkeltur, ble jeg overmannet av barnslig trass. Jeg skulle pokker ikke la meg innlemme i dette klamme svenske "vi"! Planene om å være dristig syklist i 20 kilometer i timen falt dessverre umiddelbart i fisk. Jeg hadde rent glemt at så vel kondisjon som utstyr setter en effektiv stopper for slik rebellvirksomhet.
["The Sign": Ace of Base, 1993]
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar