Bike

Treningsstarten etter fødsel har jeg stadig skjøvet foran meg. Det har vært en kjærkommen unnskyldning at jeg ble skremt av min venninnes alvorlige bekkenplager i barseltida, men nå holder snart ikke dette lenger. Når jeg er i stand til å gjennomføre shopping- maraton med vogn og joggesko, kan jeg vel også utføre litt enkel trening. Da vi kom tilbake til Sverige nå og fant småbyen vår snøfri, med 12 plussgrader og blomstrende krokus, meldte det velkjente vårrykket i sykkelfoten seg.

Jeg er en pasjonert syklist, men har alltid manglet litt tempo i kroppen. I fjor kjøpte jeg meg ny sykkel da jeg var 20 uker på vei, midt i et utdrikkingslag. Dette er en offroadmodell av merket Scott som så langt kun har brakt meg i forlegenhet. Da jeg skulle sykle den hjem fra byen, falt kjedet av to ganger på én kilometer, og jeg endte med å måtte ta banen hjem fra Tøyen. Sommerens få turer i Marka med ny sykkel og voksende mage var et pinlig skue, der jeg slepte meg av sted i veltefart og måtte trille sykkelen opp de fleste oppoverbakkene. Dem er det som kjent en del av i Lillomarka, så jeg følte meg mildt sagt malplassert på en såpass sporty sykkel.

Om dagens kjøp kan man si mye, men det er i alle fall ikke tvil om at skrabben står til den nye eierens fysiske form.



["Bike": Pink Floyd, 1967]