Funeral

I går ble bestefar gravlagt, på en glovarm dag med skyfri himmel. Det ble en fin begravelse og et verdig punktum. Jeg tror ikke det var mange som greide å holde tårene tilbake da solisten sang "Jag har bott vid en landsväg". Vi overnattet i besteforeldrehuset i natt, og det var rart å være der alene for første gang. Ved kjøkkenbordet hang kalenderen der bestefar bestandig trakk vekk arket med dagens dato da han gikk til sengs. Jeg fikk en klump i halsen da jeg så at den fortsatt stod på 28. mai.

Her er diktet jeg leste i kirken.

Kjære bestefar!

Å komme på besøk var rene festen,
med boller, hvetebrød og sjokolade.
Her ble en møtt som selve hedersgjesten,
og bedre kunne ingen unger ha det.

I huset var det alltid rom for flere,
den gjestfriheten lar seg knapt beskrive.
Man møtte aldri lukket dør hos dere
som bodde ved en landsveg hele livet.

Med bakverk og en lystig sang på tunga
stod baker Hansen klar med kaffekoppen.
Du var en kjærlig far og god mot unga,
og til det siste like klar i toppen.

Nå dekker vi det siste kaffebordet
mens sorgen hviler stille over Jordet.


Du kunne alt om tryslinger og slekter,
og var nok en av grendas beste kilder.
Du hegnet ivrig om et svært bredt spekter
av merkedager, navn og gamle bilder.

I påsken ble du sittende og se på
at jeg og gubben svingte oss i dansen.
Du kremtet litt, så slengte du deg med på
den siste muntre allsangen fra Skansen.

Nå har du bakt din aller siste kake.
Du hadde kjærlighet og tid til alle.
Med takk og vemod ser vi oss tilbake.
Vi trodde ikke kjemper kunne falle.

Det skjønneste vil aldri gå til grunne.
Nå dufter det av boller over Sundet.

Hvil i fred, kjære deg.

["Funeral": Band of Horses, 2006]