Jeg hadde ikke engang rukket å klage skikkelig over hetebølgen før den brått var forbi. Når det regner, høljer det, som det heter – for ikke å si hagler. Rundt begravelsesdagen i forrige uke var Trysil blant landets varmeste steder med opp mot 30 grader i skyggen. I morges kom det melding fra min tante om at det snødde der oppe. Her i byen nøyde det seg med å hagle, og det var definitivt vinterlig nok for meg. Min heller makelige barselgruppe hadde for første gang berammet en lengre trilletur i dag, men vi søkte straks tilflukt hos damen som bodde nærmest og dessuten kunne by på vafler. Etter den ti minutter lange trilleturen i regn og hagl var jeg så kald på hendene at jeg måtte sitte på dem for å få førligheten tilbake.
Klokka 23.30 fortsatte vinteren, denne gang med referanse til nyttårsaften. Det ble avfyrt et spinkelt, men høylytt fyrverkeri i dalen vår, knapt synlig mot den lyse junihimmelen. Liv våknet og skrek, stakkar, uvitende om at dette er selve universalsymbolet på høytid og fest. Borettslaget på andre siden av dalen fyller 50 år i dag. De hadde sendt ut nabovarsel om festlighetene, og i ettermiddag så jeg at de rigget opp partytelt på plenen.
Generelt synes jeg fyrverkeri er noe av det mest fjollete som tenkes kan. At Liv ble revet ut av søvnen, gjorde meg på ingen måte mildere stemt. På et merkelig vis ble jeg likevel rørt da jeg stakk hodet ut av vinduet og iakttok den heller skrinne gruppen av naboer som jublet spedt i åtte grader pluss. Norge er et godt land å bo i.
[”Seasons in the Sun”: Terry Jacks, 1974]
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Mmm, kjenner meg igjen her ja.
Det var en i nabolaget som hadde kjøpt inn et arsenal til å forsyne en hel hær av fyrverkeri for et par år siden.
Han startet nyttårsaftenen (det er greit) og fortsatte å sende opp 8-10 raketter hver gang han hadde fest (føltes som hver natt til lørdag/søndag) ca i 2-3-4 tiden om natta. Dette pågikk i ca 1/2 år. Vi klarte ikke finne ut hvem denne fyrbøteren var, men han var til stor irritasjon for oss voksne. Jenta vår sov heldigvis gjennom bråket.
Jeg sier han fordi jeg antar at det bare er mannfolk som er gale nok til å gjennomføre et slikt prosjekt.
Ikke skjønner jeg at han turte å ha så stor mengde med eksplosiver hjemme. Han må jo ha kjøpt opp en hel butikk, og butikkene har jo strengt lovverk på oppbevaring av fyrverkeri.
Hvertfall så ble det private lageret tømt etterhvert, og nattens stillhet og ro la seg atter over bydelen vår.
Håper dere slipper å oppleve denne typen terror.
Hilsen Marihøne.
Hjelpe og trøste, for et mareritt, Marihøne! Jeg hadde nok ikke vært like mildt stemt i det tilfellet, nei. Våre naboers uskyldige feiring blir jo bare kos i forhold. Er det virkelig mulig å være så tankeløs?
Takk for morsom og velskrevet tilbakemelding! Håper det er bra med dere.
Legg inn en kommentar