Writing's on the Wall

I gårsdagens bydelsbilag til Aftenposten kunne man lese at tagging har blitt et stort problem i vår del av byen. Det er åpenbart flere enn Ruters gode venn som har vakre og viktige ting på hjertet, altså. Eksemplene er mange. Her ble fristelsen for stor - skiltet ber jo om det. I bakgrunnen kan vi skimte Isbilens kontorlokaler, og så vel utformingen av H-en som kvaliteten på nyordet peker trolig i retning av at gjerningspersonene egentlig var ute for å tigge til seg is.

Det er ikke bare de purunge som lider av skrivekløe om dagen - også pensjonistene hamrer ivrig løs på tastaturet. Heller ikke dette har unngått Aftenpostens oppmerksomhet. A-magasinet bringer i dag en lengre reportasje om pensjonister på datakurs, under vignetten "PC-analfabeter". Undertegnedes Fader (med stor F) befinner seg lysår foran de alderstegne kursdeltakerne i artikkelen: Gjennomsnittspensjonisten har fått sin egen blogg! Etter en kort innkjøringsfase med påholdne taster er han nå i stand til å poste på egen hånd, og å legge inn bilder som tydelig illustrerer at han lever et langt mer utagerende og mangslungent liv enn sin dølle datter. Vi gratulerer!

["Writing's on the Wall": George Harrison, 1981]

Sort disippel

Jeg har aldri forstått hva som er morsomt ved å ødelegge ting bare for å ødelegge. Noe av det aller mest meningsløse jeg kan tenke meg, er tagging. Gammel og tam som jeg er, greier jeg overhodet ikke å sette meg inn i gleden ved å kludre streker og uleselige symboler på vegger, busser og trikker. Er det tøft? Morsomt? Opprørsk? Samfunnskritisk? Jeg greier ikke å se det som annet enn rent hærverk. Spesielt lett å provosere er jeg dog ikke, så som regel nøyer jeg meg med å heve et øyenbryn ved synet av et nytt ”kunstverk”. I dag fôr imidlertid begge øyenbryna i været idet jeg passerte en bussholdeplass. Ja, jeg ble faktisk såpass forfjamset at jeg gikk tilbake for å fotografere fenomenet.

Her har skadeverket en tydelig agenda. Ikke bare ønsker taggeren å ramme Ruter, hvilket åpenbart må være det aller grommeste målet for enhver som tøffer seg med sprittusj og sprayboks. Også passasjerene skal tas! Her kunne man ha valgt å ramme bredt ved å køle ned rutetidene til umåtelig populære busser som 20 eller 31, men den gang ei. Taggeren ønsker å gjøre livet surt for det høyst begrensede antallet mennesker som ferdes med busslinje 58 – en lokal dagrute som grunnet lavt belegg stadig er truet med nedleggelse. Uhu, man skjelver i buksene! For riktig å understreke alvoret, signerer taggeren med et hakekors (eller vent, hvordan var det nå dette symbolet så ut igjen?) Jeg burde kanskje bli både sint og engstelig, men i stedet greier jeg ikke annet enn å undertrykke et fnis. Snakk om guttestreker! La oss håpe dette er representativt for hva dagens nynazister har å fare med.

["Sort disippel": Seigmen, 1995]

Påske

Da er påsken over, og enda et gult vårtegn er å skue: Nidar-marsipan til halv pris. Jeg satt igjen med fire pølsepakker etter ferien, innkjøpt til full pris i frykt for å gå tom, og forsøker nå å overbevise meg selv om at de smaker enda bedre fordi de var grisedyre. Om dette virker, er jeg usikker på, men halvparten er i alle fall forsvunnet allerede.

Jeg var klar over at jeg har litt å slekte på når det gjelder hamstring av sjokolade. Likevel ble jeg mildt forbauset da faderen i ettermiddag stolt forkynte at han har kjøpt et helt brett med marsipanpølser. Han hevdet å ha spart nesten 500 kroner, hvilket betyr at han må ha hatt et tilsvarende utlegg. Enkel hoderegning tilsier at det trolig er snakk om 40 pakker, også kjent som 200 pølser. Selv jeg, som i de bekymringsløse studentdager spiste sju svenske mintkaker om dagen, anser dette som en oppsiktsvekkende mengde. La meg skrive det her, i klartekst og i håp om at alle får det med seg: Jeg vil ikke overta restlageret hvis (for ikke å si når) dere går lei. Vil ikke. (En del av meg vil det selvfølgelig mer enn gjerne, men den er for øyeblikket brakt til taushet med kakao og kokesjokolade.)

















... og egentlig vil vi jo slett ikke spise noe som kaller seg "påske marsipan" - fnys.

["Påske": Lillebjørn Nilsen, 1974]