torsdag 1. mars 2007

Girls & Boys

Jeg har aldri vært av dem som pleier å fnyse "mannfolk!". Det er
dels fordi jeg ikke har så stor tro på at det finnes regelmessige forskjeller mellom gutter og jenter, men hovedsakelig skyldes det nok at jeg ikke har hatt grunn til det. Jeg er ellers ganske flink til å fnyse og frese. Blåmann er gudskjelov veloppdragen og mangler flesteparten av de mannfolkegenskapene som får damer til å se rødt. Det hender dog at han glimter til; han har to typisk maskuline svakheter. For det første nekter han konsekvent å spørre folk om veien, selv i tilfeller da vi utvilsomt har kjørt oss totalt bort (gjerne takket være min kartlesing, det skal innrømmes). Videre er han elendig til å lete.

I går hadde jeg handlet middag - trodde jeg. Jeg var godt i gang med å tilberede en slags kylling- og soppgryte da jeg oppdaget at vi ikke hadde kantarellsuppe i skapet allikevel. Blåmann jobber like ved en ICA-butikk som han har besøkt langt flere ganger enn meg og dermed burde kjenne godt. Jeg sendte ham en melding der jeg bad ham stikke innom ICA på vei hjem og kjøpe en pose soppsuppe. En halvtime seinere ringer mobilen min. Det er mannen, som kan fortelle at han har sost rundt på butikken i et kvarter uten å greie å finne hylla med supper. Og så ringer han og spør meg hvor den er! Jeg måtte undertrykke en blanding av fnis og fnys i telefonen, og spurte forsiktig om han ikke kunne oppsøke betjeningen. Her har vi kombinasjonen av manglende evne til leting og motstand mot å spørre om hjelp i sin grelleste konsekvens. Da han omsider kom hjem etter ytterligere et kvarters somling, hadde han med seg to ulike suppeposer, det skal han ha. Men hadde han spurt de ansatte hvor den rette hylla var? Ååååå nei da. (Det er vel forresten et typisk feminint uttrykk - eller..?)

["Girls & Boys": Blur, 1994]

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hihi! Høy gjenkjennelsesfaktor på denne! Har opplevd nøyaktig det samme, bortsett fra at jeg ikke skulle ha mannen til å handle soppsuppe, men noe annet jeg ikke lenger husker hva var. Jeg var nok ikke like mild og fnisete da han ringte meg...jeg var nok heller fresende, himmelfallen og utålmodig!

Elinblu sa...

Ha-ha, morsomt å se at det finnes flere slike menn Jeg var nok ikke så mild at det gjør noe, jeg heller, skal det innrømmes. Utålmodig var nok bare forbokstaven.