onsdag 14. mars 2007

You Little Thief

Glad i det søte har jeg alltid vært, men aldri har det vært så galt som nå mens jeg ammer. Jeg har blitt fullstendig avhengig av sukker, og nikker anerkjennende til kvasivitenskapelige forklaringer om at amming suger karbohydrater ut av kroppen. Til flyturen vår på mandag hadde jeg pakket ned epler, bananer og en kvikklunsj som niste for meg og Blåmann. Det skulle vise seg at det ble god bruk for provianten, da vi etter mye om og men måtte bytte fly på Garder- moen grunnet feil på en høydemåler. Vi var halvannen time forsinket ved avreise, det nærmet seg lunsjtid, og blodsukkernivået var i ferd med å dale.

Vel oppe i lufta gikk jeg og skiftet bleie på Liv. Det er ingen enkel oppgave på et knøttlite flytoalett, men det måtte til - jeg tror det er noe med trykket i kabinen som smitter over på de små. Da vi kom tilbake til seteraden vår, været jeg straks at noe var galt. Ved siden av Blåmann, i Livs bilsete, lå kvikklunsjpapiret sammenkrøllet. Du har vel ikke spist opp hele sjokoladen, spurte jeg lattermildt og gjorde meg klar til å le hjertelig av en morsom spøk der mannen tryllet fram to striper kvikklunsj fra ermet. Eh, jo, hele sjokoladen gikk med, stotret han. Jeg smilte vennlig og ventet fortsatt på avsløringen. Mannen er veloppdragen og vet dessuten utmerket godt at jeg har et stort sjokoladebehov og en overutviklet rettferdighets- sans, så det falt meg faktisk aldri inn å tro at han kunne ha forbrutt seg på denne måten. Han holdt fram med å tilstå, med stadig villere påstander som rettferdiggjøring, og til slutt måtte jeg vantro innse at han faktisk snakket sant. Mannen hadde spist hele sjokoladen selv, mens jeg skiftet bleie på jenta vår! Jeg tror faktisk knapt jeg har blitt så overrasket over Blåmann noen gang. Ta deg et eple i stedet, kom det spakt. Neiggu om jeg lar meg avspise med frukt etter noe slikt som dette!

Resten av turen var jeg i sjokk. Det var umulig å unnlate å komme med små stikk som til slutt fikk mannen til å sutre over at jeg påførte ham dårlig samvittighet. Hallo, hva annet kunne han vente? Tilbudet om å kjøpe den vonde svenske sjokoladen Kex til meg ved landing druknet i langtrukne fnys. Sjokket sitter fortsatt i, kjenner jeg, selv om jeg har gjort mitt beste for å stede det til hvile med større mengder M.

["You Little Thief": Feargal Sharkey, 1985]

9 kommentarer:

Anonym sa...

*Stum av sjokk og vantro prøver jeg å holde munnen fra å gape!*

Anonym sa...

Jeg er rystet! Min kjennskap til Blåmann og (enda bedre kjennskap til) deg, gjør at historien virker usannsynlig. Ja, nærmest surrealistisk. Jeg forstår godt at du ble (og fortsatt er) sjokkert.

Dette høres mer ut som noe som kunne skjedd hos oss (bare at det da ville vært meg som hadde fortært hele sjokoladen).

(Likvel: Tenk at han turte. Det står det nesten litt respekt av... ;))

En gang fikk jeg forresten en kvikklunsj uten kjeks inni. Stor var overraskelsen da alle radene viste seg å være sjokolade tvers gjennom. I kjent stil grep jeg straks penn og papir (dette var før vi ble velsignet med elektronisk post). Jeg klaget ikke akkurat; sjokoladen var jo god den. Men jeg uttrykte min forbløffelse, og påpekte at dersom jeg hadde ønsket bare sjokolade, ville jeg heller kjøpt en plate melkesjokolade. Noen uker senere fikk jeg en hel eske kvikklunsj i posten.

Anonym sa...

*sjokkert*
Er det mulig? Min mann hadde ALDRI, aldri turt å spise hele sjokoladen.
Og mens du skiftet bleie da...

Elinblu sa...

Ja, dette var virkelig et rystende opptrinn, damer! I likhet med deg, Kristiane, ville jeg virkelig ikke ha tiltrodd Blåmann noe sånt. Det likner ikke ham i det hele tatt. I ettertid har han forsökt å forklare det med at han var desperat sulten og ble overmannet av primitive instinkter i gjerningsöyeblikket.

En massiv sjokoladekvikklunsj, du - det må jeg si! Jeg elsker å klage på godteri, både fordi det er meg en stor fryd å utforme selve klagebrevet og fordi man får så fine plaster på såret. Jeg klagde en gang på en brun, deformert seigmann og fikk en eske assortert godis i retur.

Anonym sa...

Mannen din kan være glad for at det ikke var min sjokolade han spiste. :humre: Gubben gjorde jo dette en gang mot meg, og aldri mer. Fullt raseriutbrudd og jeg kalte han psykopat i søvne. :knegg:

Hva er det de tenker på?

Håper mannen din kommer med et like stort påskeegg, som unnskyldning, som min mann gjorde. :D (Lisings vil sikkert gi hint til han om hun blir spurt. :fnis: )

Elinblu sa...

Takk for en god idé om påskeegg, Betty, den skal jeg sannelig videreformidle! Mannen må i alle fall ikke tro at episoden er glemt allerede.

Begynner nesten å lure på om disse mennene lärer dette på skolen, jeg...

Takk for hyggelig melding!

GLAMOULØSE HILDE sa...

Godt beskrevet - jeg kjenner harmen dirre i hele meg på dine vegne! Dessverre kjenner jeg meg godt igjen, og gir deg full støtte i tunge og langvarige represalier og hevnaksjoner. Du må for all del unngå slå hardt ned på dette, for det kan raske utvikle seg til et par farlige varianter av mannlige godtespisesyndromer:
Syndrom 1: "Jeg trodde ikke et du ville ha mer, jeg"-syndromet. Symptomatiser ved at pausen du tar for å glede deg til de neste to bitene melkerull om et kvarters tid, tolkes som at du er forsynt og at det er fritt frem for din partner å glefse i seg resten i et ubevoktet øyeblikk.
Syndrom 2: "Det er uhøflig å spise den siste"-syndromet. Symptomatisert ved at du tror du har en hel pose seigmenn i skapet, men bare finner en ensom gul en med fremskreden rigi mortis. "Jammen, jeg spiste jo ikke alle??".

Lise sa...

Det var da umåtelig trist
og viste en karakterbrist.
Det sku'kke gått an
å ha slik en mann
- her trengs det nok litt kvinnelist!

Du hever deg over det - visst!
og gir ham det egget med Twist.
Han skjønner det fort
når lokket tas bort
og alle de beste er spist.

Ellers er påskeharen mottakelig for oppdrag i år også *knegg*

Elinblu sa...

Ha-ha, herlig, Hilde! Syndrom 2 er ikke-eksisterende her i huset, da mannen ikke har vett på å la den siste ligge. Det er i grunnen merkelig - jeg bör kanskje snart begynne å innse at han ikke er så höflig som jeg og andre går rundt og tror?

Limerickings: Du er helt ubetalelig - Vanvittig imponerende limericker! Det eneste problemet med et slik twist-egg måtte väre at mannen er praktisk talt altetende, så han spiser også de vonde bitene.