tirsdag 13. mars 2007

Blue Jeans

Jeg har blitt temmelig utrendy på mine gamle dager. Det gir seg bl.a. utslag i at jeg fnyser av moteluner som crocs, selskapsshorts og knickers (eller nikkers, som jeg nettopp har skjønt at Språkrådet vil vi skal skrive). Jeg er også dårlig på olabukser - i Sverige mest kjent som ji:ns. Årsaken er dels at jeg foretrekker skjørt og dels at det er vanskelig å finne bukser som passer til min milde pærefasong. Jeg har kun ett par olabukser, en gammel og umoderne Levi's som ble innkjøpt til halv pris ca. to størrelser for stor. Stramt og tøft har aldri vært noe mål for meg på denne fronten, og jeg var godt fornøyd med å kunne bruke buksa til over halvveis i svangerskapet.

Som nybakt mor fikk jeg det for meg at det var på høy tid å bli litt mer ungdommelig, så jeg dristet meg inn på det lokale kjøpe- senterets JC-avdeling. Damen i butikken fant fram en Lee-modell som det faktisk var fullt mulig å skvise hofter og lår inn i. Den er også såpass høy i livet at man slipper å fryse og ha magen veltende over linninga. Videre er modellen velsignet med en (selvsagt utdatert) bootcut framfor de moderne, smale buksebeina som ikke engang evner å sno seg oppover mine post-gravide muskelløse legger. Buksa fantes i flere ulike farger, og gnieren i meg* steilet ved tanken på å skulle kjøpe et produkt som var ferdig slitt. Tankene gikk dessuten til 80-tallets katastrofalt ødeleggende kloring av de 501-buksene som vi hadde grått oss til. Det måtte bli den aller mørkeste blåfargen.

Jeg er stort sett fornøyd med kjøpet. I Sverige graderes åpenbart bukseprisene etter en trendskala, så jeg slapp ganske billig unna også. Blåfargen er fin, men viser seg å være i overkant spandabel. Jeg kvier meg for å sitte i den lys beige sofaen i vår leide leilighet. Fargen smitter av i den grad at klærne til Liv faktisk blir blå når hun sitter på fanget til mor. Etter to-tre dagers bruk har plagget utvidet seg såpass at jeg stadig må ta et grepa tak i beltehempene og trekke buksa opp igjen, med det resultat at de opprinnelig skummetmelkshvite hendene mine ser mer blåfrosne ut enn noensinne. Dette står dårlig til den deilige, milde våren som møtte oss i Stockholm. Det er mye hyggeligere å pådra seg blå tenner enn blå hender, har jeg funnet ut.

Hvis noen har informasjon om hvor mange vask som må til før det aller mørkeste olastoffet slutter å avgi farge som en lekk kulepenn, tas den imot med takk.

["Blue Jeans": Blur, 1993]

* Ja, jeg har svensk blod i årene

6 kommentarer:

Anonym sa...

Det er virkelig dagens høydepunkt å lese bloggen din Elinblu. *knegg*

Skulle tro et par vask vil ta den værste overskuddsfargen på buksa.
(Du får se positivt på det - du har antakeligvis fått mer farge enn du har betalt for..)

Elinblu sa...

Så hyggelig at du knegger over bloggen min, Dolliemor! Det er inspirerende med slike tilbakemeldinger.

Der sa du noe - mer farge enn jeg har betalt for! En slik tankegang kan jeg like. Bukse har nå fått seg en ny runde i maskina.

Anonym sa...

Hei Elin
Jeg må bare fortelle at jeg pleier å lese bloggen din ofte! Det er veldig hyggelig å følge med på hvordan dere har det i det store og skumle utland... Morsomt med bilder av Liv også, hun er jo supersøt!

Da jeg leste overskriften og innlegget, tenkte jeg med en gang på Kents "Blåjeans" (uttales på den svenske måten ja), og ikke på Blur. En sang som jeg digger, til tross for at Kent selv har tatt sterk avstand fra sine første plateutgivelser.) (Why..?)

Elinblu sa...

Hei, Trude - så hyggelig! Den Kent-sangen er faktisk blant Blåmanns favoritter, så den var absolutt påtenkt som tittel. Jeg trodde dog at den het "Varför får jag inte på mig dine blåjeans", og det ville ikke passet like godt. (At jeg kunne tro at tittelen var SÅ lang, er meg en gåte når jeg ser det på trykk, men men...) Det er nesten fristende å bytte navn på innlegget, selv om jeg liker Blur-sangen bedre.

Det ser ut til at du og Blåmann må ta en diskusjon om Kent ved anledning! Håper det er bra med dere. (Og si meg...har begivenheten funnet sted ennå, eller er den närt forestående?)

tomt sa...

Les "Eksperimenttråden på NM"

Anonym sa...

Litt sent tips dette kanskje, men leser ikke her så ofte.
Olabukser kan "tvinges" til å holde på fargen ved å ha i salt eller eddik i siste skyllevann. Jeg mener å huske at eddik er mest effektivt. Prøv med deg frem med et par spiseskjeer først.

a-lo