"There's a rat in mi kitchen, what am I gonna do?
I'm gonna fix that rat, that's what I'm gonna do,
I'm gonna fix that rat."
Nei, jeg liker verken reggae i sin alminnelighet eller UB40 i sin ualminnelige plagsomhet, men teksten passer jo godt. Stellebordet Liv er avbildet på, står faktisk på kjøkkenet også. Hun er ganske fredelig på akkurat dette bildet, men leken strander ofte i intens fekting, sparking og ampre, gutturale lyder. Hun utviser sant å si en aggresjon som kan peke i retning av morens gemytt.
Egentlig skulle bildet hete Rottearbeid - helt til jeg innså at dette uttrykket for slurv og slett arbeid kun brukes av familien min samt én skarve person på Internett. Faderen kan ikke gjøre rede for hvor han har ordet fra, men jeg lurer på om det kan ha sammenheng med dassene i Kampens bakgårder på 50-tallet. Uansett kan det neppe ha vært forsøksrotter i sving på laboratoriet der de hjalp oss å lage Liv, for hun er et skikkelig stykke arbeid.
["Rat in Mi Kitchen": UB40, 1986]
4 kommentarer:
Gratulerer så masse med blogg, Elin!
Skikkelig fin kjøkkenrotte det der, eller kjøkkenskriver, som det står under et nesten likt bilde av undertegnede i mitt barndomsalbum...
Men litj-pia di er utrolig mye skjønnere da! :)
Tjäna, anikka! Vad trevligt att se dig här. :miljöskadd: Så morsomt at det finnes et liknende bilde av deg, jeg er sikker på at du var akkurat like söt. :-)
Faderen slår tilbake!
Ammetåka henger åpenbart tung over Stockholm. Sikten blir vassen. Hukommelsen likeså. Riktignok har Faderen hukommelse som en middels utviklet meitemark. Og tar det fulle ansvar for at han ikke har den fjerneste anelse om hvordan "rottearbeid" kan ha sneket seg inn i hans rikholdige og til tider dønn ærlige vokabular.
Faderens hukommelse har faktisk vært en kilde til glede og skoggerlatter i familien gjennom snart 62 år. Derfor tar han lett på fornedrelsen.
Men Avkommet skal verne om sitt rykte som kulturbærer. Faderen finner grunn til å minne om at det ikke er mange 10-årene siden Avkommet var stinn av nysgjerrighet etter å få vite om hvilken divisjon "Vangsgutane" spilte i!
Og nå er Avkommet gud hjelpe meg i gang igjen. I sin tett omslungne ammetåke, finner hun grunn til å henge ut "dassene på Kampen"! Selve kulturinstitusjonen for oss gutta fra Øst!
Det var på utedassen vi ble formet. Det var der vi staket ut livet vårt. Det var der vi fikk tid til å lese halvparten av gårsdagens Aftenpost. Den andre halvparten satt vi på. Nå skal det riktignok innrømmes at vi i vinterhalvåret kun fikk med oss sportssidene. Måtte ha en drøy centimeter mellom skinka og issvullene...
Men åkke som. Utedassen var vår kulturinstitusjon. Og Faderen skal ha seg frabedt at den tukles med. Selv i en etter måten løssluppen blogg!
Beste Fader!
Det gleder meg å se at tastaturfingrene får fart på seg der hjemme! Etter formuleringsevnen å dömme har barndommens Aftenposten-gransking båret frukter. Det gleder Avkommet i den grad at det blir enkelt å akseptere fornärmelser i retning av ammetåke og manglende rotnorsk kulturell ballast. (Det sistnevnte må vel også foreldrene ta noe av ansvaret for?) För man vet ordet av det, kan faderens fargerike språkföring atter bli tema i denne bloggen. Det må tas som en kompliment!
Legg inn en kommentar