Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band

For første gang i mitt liv skal jeg bo utenlands i mer enn én måned. Eventyrlysten har jeg aldri vært; min tidligere personlige rekord ble satt under et fire ukers studieopphold i Tyskland i 1993. Potensielt er harryfaktoren ved begge disse oppholdene betraktelig. Den første gangen ravet undertegnede (19) og de andre tyskstudentene i land fra Kiel-ferga og hvinte henrykt over 10-kroners vinflasker i supermarkedene. Denne gangen befinner vi oss i selveste Harryland, om enn i hovedstaden, som jo ligger langt østenfor målet for de fleste sprit-, tobakks- og flesketurene. Vinen er rimelig her også, men slett ikke så billig. Dessuten har man jo nærmest blitt formuende siden tysk grunnfag, så prisen er ikke så viktig lenger. Og hva verre er: Amminga setter en effektiv brems på alkoholinntaket. Ettersom man er arvelig belastet med en nese for gode tilbud, må man følgelig se seg om etter andre mål for den aldri hvilende handlelysten.

Det tok ikke lang tid før turens kjæreste harryobjekt åpenbarte seg. Vi ankom vår midlertidige bopel søndag ettermiddag i sekstiden og la umiddelbart ut på jakt etter mat. Gleden var helhjertet og barnslig stor da vi oppdaget at matbutikkene her til lands har søndagsåpent til klokka 22. Den intense følelsen av forbuden frihet dette ga oss, førte til at vi handlet omtrent fire ganger så mye som planlagt. Først forsynte jeg meg grådig fra knekkebrødhylla - her har de jo Wasa Delikatess, hurra! Hjertet mitt gjorde et hopp av glede da jeg så rundet hjørnet og fikk øye på en høy stabel med pepperkakebokser. Det var ikke et hvilket som helst slag heller, men selveste Nyåkers! Som kjent har jeg siden fødselen i oktober inntatt en mengde av slike pepperkaker som godt og vel overgår Livs fødselsvekt. Jeg tror forsyne meg jeg var oppe i 4-5 kilo før butikkene i Oslo gikk tomme. Og så hadde jeg rent glemt at Sverige er pepperkakenes hjemland - hvilken lykke! Det er hele 10 kroner, eller 33 prosent, å spare på hver boks. På toppen av det hele er fasongen på kakene koseligere her enn hjemme også. Mens Nyåkers i Norge selges i en tam og anonym blomsterfasong, er de her å finne i form av store, trivelige hjerter.

De første dagene på fremmed grunn har jeg kjent litt på ensomheten ved å gå hjemme med en liten baby uten å kjenne en sjel. Det at jeg nå har de særdeles vanedannende pepperkakene i bakhånd, er faktisk ingen mager trøst. (Takket være dem er vel heller ikke faren for at jeg selv skal bli mager under oppholdet overhengende, men jeg blir så enormt sulten av å amme!) Kjedespising, nettsurfing, svensk krim og intensiv shopping har vært en effektiv kur mot gryende ensomhet så langt ­- så får vi se om familien utvider repertoaret og krydrer hverdagen med noe mer etter hvert.

["Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band": the Beatles, 1967]


Sånn går nu dagan...