
Når vi nå stiller i NM, kan jeg pinlig nok ikke prale med noen mer imponerende øvingsbakgrunn. Det verste er antakelig at jeg ikke er alene. Som det fremgår av bildet, sitter jeg dessverre ytterst på rekka, med fare for at mine spede toner blir hørt av publikum. Jeg priser meg lykkelig for at fløyta vender mot høyre og ikke ut mot salen. (Min arme nabo på fløyterekka deler neppe denne oppfatningen.) Ønsk meg lykke til - brekk en klaff eller noe sånt! Det ville neppe svekke det musikalske resultatet.
["Noise": the Kinks, 1982]
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar