mandag 22. oktober 2007

The Look

Det begynner å bli tungt å sykle. 60 kuperte mil siden jobbstarten i august har visst satt seg i beina på et vis. Jeg gir meg ikke riktig ennå, men må innrømme at Oslo Sporveiers tilbud virker stadig mer forlokkende. Kall det gjerne ironisk, for jeg er vel ikke kjent for å gå stille i dørene når det gjelder irritasjon over vår kjære kollektivtilbyder. Seinest i forrige uke skrev jeg klagemail etter en misvisende forhåndsreklame for en ny bussrute som viser seg å være ubrukelig. Da jeg googlet mitt eget navn her forleden, ble jeg dessuten minnet på at jeg for tre år siden forfattet et leserbrev under fullt navn. Det var inspirert av Otto Jespersens monolog ”Jeg hater Ari Behn”, og nå dukket tittelen opp i en oversikt som Oslo kommune pussig nok fører over presseklipp. De har sikkert hengt leserbrevet på do.

En av grunnene til at bussen er så fristende, er at den bringer med seg litt spenning i hverdagen. Én ting er nå den sitrende uvissheten rundt oppførte avgangstider kontra faktisk ankomst. Rekker jeg den ”korrespon- derende” bussen i dag, tro? Langt viktigere er det faktum at man kan påtreffe interessante medpassasjerer. Ingen dag er lik, og man skal ikke kimse av 21-bussen. For et par år siden satt Dennis Storhøi på bakerste rad. Originalt er det ikke, men han har vært blant mine favoritter i mange år, og var like kjekk i virkeligheten. Sånt setter en spiss på dagen.

Sist jeg kjørte buss, dukket Jon Almaas opp på tredje bakerste rad. Juhu! Det er om mulig enda mindre originalt, men han er nå en flott fyr. Jeg ikledte meg ”jeg later som jeg ikke ser kjendisen”-blikket og plasserte meg tilfeldig på raden bak Almaas med fritt innsyn i hans tette, mørke manke. Men akk, hvor lenge var Eva i paradis? På Carl Berner (det skjer alltid noe der) steg det om bord en rufsete skikkelse som naturligvis plasserte seg på bakerste rad. Det var jo greit nok, jeg frykter ingen medpassasjerer, men her ble det visst problemer. Bakre halvdel av bussen fyltes umiddelbart av en gjennomtrengende lukt av lim. Stanken rev i nesa og fylte hodet med angst og bomull. Én etter én tok sansene kvelden, og jeg skjønte at jeg ble nødt til å flytte meg. Det er jo pinlig, naturligvis, man ønsker jo ikke å utvise demonstrativt ubehag overfor andre reisendes odører. I et spedt forsøk på å kamuflere min agenda hektet jeg meg på en passasjer som var i fred med å stige av bussen, og sikret meg en vindusplass flere rader fram. Med et sukk måtte jeg forlate Almaas. Mannen er enten langt høfligere enn meg, eller også var han sylte forkjøla, for han ble sittende.

Nå gikk altså det spennende bussinnslaget raskt opp i liminga denne gangen, men det venter nok flere interessante ting på 21-bussen ved neste korsvei. Det er ikke det samme å sykle, altså. I dag, for eksempel, trillet jeg forbi Tor Milde i et lyskryss på Sankthans- haugen. Det hjelper lite om han nå smiler aldri så blidt. Nå venter jeg bare på at Trond Espen Seim skal stige på bussen i Hekkveien.

["The Look": Roxette, 1988]

6 kommentarer:

Anonym sa...

Vi kjører samme buss, vi! Men Jon Almaas har jeg nå aldri sett. Må jeg slutte med lesingen?

Anonym sa...

Ting kan tyde på at Jon Almaas er vant til det ”jeg later som jeg ikke ser kjendisen”-blikket. Det er nemlig akkurat det samme ansiktsuttrykket jeg anla da jeg plutselig befant meg sammen med ham i barnebassenget på badeland for en tid siden.

Trond Giske, derimot, fikk et blidt smil og et hyggelig "hei" på Oslo S - en hilsen han noe nølende gjengjeldte. I et hjernedødt øyeblikk koblet jeg nemlig ikke helt hvem han var, bare at det var et ansikt jeg kjente, og dermed konkluderte jeg med at han sikkert hadde gått i parallellklassen min eller noe, og at det var best å hilse..

Forøvrig busset jeg til jobb og skole i 13 år uten å se andre kjendiser enn Sandra Lyng Haugen(og det var på holdeplassen), så det eneste jeg savner med bussingen er at jeg fikk lest mange bøker ;o)

Elin2

@afjo72 sa...

Jøss, hvis Trond Espen Seim kommer på så forlanger jeg en øyeblikkelig oppdatering!! Skal da vurdere seriøst å reise til Oslo i ens ærend for å ta buss... :o)

a-lo sa...

Et hett tips for øke sjansene til å se en kjendis på bussen er å være der ofte.
Derfor: Bli bussfører og tjen penger samtidig!
*skratter*

Knut Borge er en av de hyggeligste kjendisene jeg har hatt med noen gang. Han stod til og med og slo av en prat etter å ha fått svar på spørsmålene han hadde.

Må innrømme at jeg er svært svak for hans språkekvilibrisme...
*sparke*

Anonym sa...

Hm... Apropos Trond Espen Seim:Har ikke han tatt til vett og flyttet til Bergen da??
Har sett han her flere ganger det siste året, bl.a på Ikea:-)
Forøvrig: Heia Brann!!!:-0

Elinblu sa...

He-he, her har det mange morsomme tilbakemeldinger!

Tinetoff: Hvis dette skulle være Almaas' vante bussrute (hvilket lite tyder på), går han om gord før deg, så lesing vil neppe være noen hindring.

Elin: He-he, du er nok ikke den merkeligste personen Giske har vært utsatt for. Den mannen viser jo trynet sitt overalt, så det er jammen ikke rart man kan bli forvirra og oppleve ham som en gammel bekjent. (Jeg er ellers usikker på om jeg skal være glad eller lettet over at jeg IKKE påtraff Almaas da vi var på badeland sist.)

Hyggelig å se at vi er flere Seim-fans, redrobin! Det er sikkert riktig som den anonyme sier at han bor i Bergen for tida.

Takk for godt tips, a-lo! Tror dessverre ikke dette er god nok motivasjon for et skifte av jobbeite. Er ellers enig i at Borge er morsom.