fredag 3. august 2007

Compliments

Her om dagen ble jeg stoppet av ei dame på nærsenteret. Hun syntes åpenbart at hennes egen opptreden var litt på grensen, for hun virket litt flau og stotret en del før hun kom til poenget. Skjørtet mitt var så flott, hvor hadde jeg kjøpt det? Jeg er ikke mer bortskjemt enn at jeg synes det er hyggelig med komplimenter fra fremmede mennesker, så jeg ble glad og svarte villig vekk. (Indiska? Nei, det hadde hun aldri sett eller hørt om.) Det er imidlertid ikke til å stikke under en stol at jeg samtidig følte meg litt utdatert. Nå spiller jeg gjerne på at jeg er kjerringaktig og gammel til sinns, men det får da være grenser ­– dama var 70. Minst.

Det aktuelle skjørtet er (ikke uventet) utskrådd, (ikke uventet) svart og har (ikke uventet) blomsterbroderier i rødt, turkis og diverse andre farger. I grunnen er det ikke ulikt den kjolen min kollega fornøyd kjøpte, men sluttet å bruke etter at hennes samboer hadde omtalt den som bulgarsk folkedrakt. Da jeg så meg i speilet senere på handleturen, la jeg for alvor merke til hvilken ukledelig lengde skjørtet mitt hadde. Med korte bein og flate sko kan en lengde noe under kneet neppe betraktes som ideelt. Bør jeg muligens ta klesstilen min opp til revisjon? Nei. En kompliment er en kompliment. Jeg er såpass gammel at jeg ikke har råd til å være kresen på sånt.

[”Compliments”: Bloc Party, 2005]

4 kommentarer:

Anonym sa...

Ikke verst å få komplimenter av ei dame på 70 år!:D

Og må bare le av han som omtalte samboerens kjole som en bulgarsk folkedrakt..:rofl:..ser det for meg..men, er sikker på at både kjole og skjørt er finere enn så!

Ha en fabelaktig helg!

Sofia sa...

Åsså jeg som trodde skjørtet var grønt! *sjokk*

Anonym sa...

Ha, ha ser for meg den bulgarske folkedrakten!Du skriver så bra!

Elinblu sa...

Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Både skjørtet og den bulgarske folkedrakten er egentlig fine, altså, for dem av oss som liker sånt.

Soff: Du har helt rett i at det meget vel kunne vært grønt. :-)