søndag 11. februar 2007

Saturday Night

"Oh, whatever makes her happy on a Saturday night,
Oh, whatever makes her happy, whatever makes it alright."

I årene som ufrivillig barnløs hadde jeg inntrykk av at damer rykket opp i en høyere divisjon med det samme de ble gravide, for siden å fortsette opprykket idet de trådte inn i morsrollen. Etter fødselen ble man straks et nytt og mer helt menneske. Fra min posisjon på sidelinjen betraktet jeg dette med sorg, savn og småaggressiv frustrasjon. Skulle liksom vi som ikke hadde barn, være mindre verdt og ufullstendige som kvinner? Utsagn som "du forstår ikke dette; bare vent til du selv får barn" fikk meg til å se fullstendig rødt. Flere av dagbokleserne mine har ikke lagt skjul på at de har sett fram til å overvære den forvandlingen som ville inntreffe når vi endelig lyktes. Etter et svangerskap og tre og en halv måned som mor vil jeg påstå at jeg ikke kjenner meg nevneverdig annerledes; jeg har med lettelse innsett at man hele veien først og fremst er seg selv. Det skal dog innrømmes at jeg har måttet gafle i meg noen kameler, så som at jeg aldri skulle diskutere bleieinnhold.

Noen praktiske forandringer i hverdagen måtte jo også påregnes, uten at jeg hadde reflektert noe særlig over det på forhånd. For eksempel hadde jeg aldri trodd at jeg skulle oppleve å kjenne en reell bekymring for at de tidligere så beskjedne puppene skulle ramle ut av bikinioverdelen (som jeg en tidlig fredagsmorgen naturligvis ikke hadde iført meg for å svømme et par tusen meter i beste friskusstil, men for å delta på babysvømming). Apropos pupper hadde jeg vel heller ikke sett for meg at jeg skulle gå til det skritt å be min svoger medbringe ammeinnlegg fra Norge fordi de svenske ikke var bra nok (de klistrer seg til brystvortene som teip). Ellers er det særlig lørdagskveldene som har blitt annerledes - i retning av det mer satte, må det nok sies. Noen store festløver har vi aldri vært, men i hine hårde dager var vi ofte å finne i hyggelige, fuktige og langvarige middagsselskaper. Etter at Liv kom til, kan vi plutselig basere vår sutring over NRKs lørdagsunderholdning på dyrekjøpt erfaring og inngående faktakunnskaper snarere enn fordommer knyttet til de oppbrukte TV-trynene.

I går fulgte vi endog den norske finalen i Melodi Grand Prix. Jeg var nokså ivrig, men tok meg likevel tid til å surfe litt på nettet innimellom - og å drøvtygge kamel, viste det seg. Bleiepriser var en av de tingene jeg i alle fall aldri skulle bry meg om å diskutere. Ettersom jeg gir fullstendig beng i f.eks. bensinprisene, trodde jeg faktisk at jeg skulle ha mitt på det tørre akkurat her. Den gang ei. Ikke bare har jeg deltatt i opptil flere bleiediskusjoner på nettet; på selveste lørdagskvelden tok jeg meg selv i å sitte med valutakalkulator og Excel og sammenlikne norske og svenske bleiepriser. (De er påfallende like, for øvrig, når man tar høyde for kursforskjellen og ulikt antall i pakkene, og man er jo ikke i Harryland for ingenting.) Her kan jeg kanskje skylde på min store interesse for tall og statistikk, men når det gjelder Grand Prix har jeg ingen unnskyldning. Jeg følte oppriktig irritasjon over at et bidrag innen den forhatte latinopop-sjangeren gikk av med seieren. Og hva verre er: Vi fulgte faktisk også Grand Prix-sendingen fredag kveld, en resirkulert affære der de bare skulle plukke ut ytterligere to finalelåter blant tidligere tapere fra delfinalene. Resten av helga har jeg enerverende nok gått og nynnet på en heller slett låt som ikke engang hevdet seg blant oppsopet: "Goodbye to Yesterday".

Alt i alt var jeg godt fornøyd med lørdagskvelden.

["Saturday Night": Suede, 1996]

15 kommentarer:

Bobbelur sa...

Bare så det er sagt - om du begynner å diskutere bleieinnhold mens jeg hører på, da altså!! Ikke kommer jeg til å delta i noen GP-diskusjon heller - bare så det er sagt.

(Vi fikk med oss fredagens "b-finale" - for onkel og tante ville så gjerne. Og vi må jo glede de gamle da.)

Gratulerer med blogg.

Elinblu sa...

Du kan väre helt trygg - bleieinnhold nevnes kun innenfor husets fire vegger, og Grand Prix akter jeg å fortrenge og ikke diskutere med noen. Vi er dessuten i sverige såpass lenge at dette vil väre gammelt nytt innen nest kafétur.

Håper det er bra med deg!

Anonym sa...

Gratulerer med bluggen! Den er lagt under favoritter, og har allerede vært årsak til et par humrende øyeblikk idet jeg har moret meg med dine første skriblerier. Jeg har nok måttet svelge omtrent de samme kamelene som deg. Og et par andre.

Hilsen Nova

Anonym sa...

Kamelene kommer nok på rad og rekke. Det er så flott at du vil fortsette å skrive. Du skriver så utrolig bra!!
Fortsatt lykke til med foreldretilværelsen og ditt opphold i Harryland!
Klemmer fra Muggi

Bille sa...

Hei Elinblu:)
Vil bare gratulere deg med bloggen din! Kjempekoselig å kunne følge deg og den lille familien din videre:) Håper dere får et flott opphold i Stockholm, jeg har vært der mye siden mannen min har vært ukependler dit. Og jeg synes byen er super! Kos dere.

Klem, Bille.

Anonym sa...

Hei vennen,

en Elinblugg gjør susen, selv om jeg synes du skal skyndte deg hjem og gå tur med meg ;)

Vi nektet plent å se på GP - da heller allverdens dårlig krim i andre kanaler =o)

Vi har trosset været i det siste og gikk tur i går (-10 grader og sol) og i dag (-7 og sno), så mine stakkars sønner får stadig rødere kinn selv om mor pakker dem inn og smører på krem...... Mormor synes foreldrene er smågale, men særlig far blåser av det hele. Ellers er mormors vannforsyning til do tint en gang og frosset på nytt mens vi venter på at elektrikeren skal legge varmekabler inne i røret (?) som visstnok skal gjøre susen - slikt noe har blokkbarn ikke greie på!

Hvis dere stadig skal være i Harryland er det kanskje mulig å pakke med seg bleier og barn og komme på visitt til Stockholm - selv om 3 hylende barn kanskje kan bli i meste laget *humre*. Har de bæsjet i dag og hvordan var konsistensen diskuteres også her i gården, men foreløpig kun mellom foreldrene (for ellers må jeg spise verdens største kamelbiff!)

Klem fra Elisabeth

Lis sa...

Det var så kjedelig å være anonym....

Elisabeth

Anonym sa...

Kikker innom bloggen din, koselig at du opprettholder litt nettprat! Håper dere får et fint Stockholmsopphold! Et råtips til hjemmeværende husmødre er magasinet Ica Curiren :fnis:
Klem fra Gunn (Beata)

Elinblu sa...

Takk for hyggelige hilsener, kjäre med-kamelsvelgere Muggi og Nova! Dere får holde meg oppdatert om hvordan det går (jeg snuser nok innom både her og der ellers på nettet også).

Så moro at du også er godt kjent i Stockholm, Bille - og later jo også du til å väre, Gunn! Jeg tar gjerne imot tips. Forelöpig holder vi oss stort sett i närområdet, og jeg har funnet et när optimalt senter. Artig at ICA-Curiren skulle nevnes - der er du inne på noe. ;-)

Jeg savner trilleturene, Lis! Og fy for et vär det er der hjemme, da! Håper det snart blir sus i rörene igjen. Her er det også svinekaldt; vi har hatt ned mot ti minus, men effektivt kjennes det kaldere ut. Denne byen er veldig rå og forblåst! Det hadde absolutt värt trivelig med besök (helt oppriktig), men vi er faktisk fullbooket i helgene helt fram til 1. april nå.

Ang. Grand Prix skal det sies til vårt forsvar at vi kun har en norsk kanal her - gode, gamle NRK 1.

Klem til dere alle!

Grete sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Grete sa...

Trykkleif i forrige kommentar :rødme: Og det kan vi jo ikke ha en i en elinblugg.

Det gleder meg å konstantere at du ikke har forandret deg. Selv om du har måtte svelge noen kameler, så er det Elinblu tvers gjennom.

Gleder meg til å følge bluggen din og håper vi kan treffes når du kommer tilbake til moderlandet igjen.

Anonym sa...

Gjør nok et forsøk på å få lagt inn en hilsen til deg. Gleder meg stort over at jeg kan snike videre på familien Blå! Dere skal jo ikke bosette dere permanent i Harryland, kanskje du til og med vil komme til å savne neon fordeler etter at du er kommet deg tilbake til moderlandet?!?!!
Ønsker deg en fortsatt flott uke,
klem fra Utålmodige meg

Elinblu sa...

Tusen takk for hyggelig hilsen, Grete! Det er veldig godt å höre at du synes jeg er meg sjöl fortsatt (selv om det i seg selv neppe er noe å trakte etter). Jeg skal love deg at jeg er veldig klar for en kafétur når vi er hjemme igjen! Og så rakk jeg faktisk å lese det opprinnelige innlegget ditt også ;-). Så ingen trykkfeil, jeg, og ikke bryr jeg meg heller!

Se der, Utålmodige, der gikk det jo så fint som bare det å legge inn hilsen. Tusen takk! Jeg må innrömme at fokuset forelöpig ligger mest på det jeg savner hjemmefra, men det er absolutt sant at Sverige har sine fordeler også.

Anonym sa...

*Humrer lett gjenkjennende til både kamelsvelging og andre småbarnsforeldreerfaringer*

Så spennende med Stockholmsopphold - misunnelig der!
Om du får mulighet for en bedre middag en gang har jeg 2 hete tips:
*en annerledes kinarestaurant: 1/2 trappa plus gård
http://www.restaurangguiden.com/sth/city/halvtrappa/
*herlig matplass: Lejontårnet i Gamla Stan
http://www.lejontornet.se/
(Fader, nå ble jeg sulten og enda mer misunnelig...)

Kom gjerne med flere bilder av Liv også da! :-)

Elinblu sa...

Takk for hyggelig hilsen med flere gode tips, Soff! Foreldrene våre kommer hit hver sin helg i mars, da kan det kanskje bli mulighet for en bedre middag på byen for Blåmann og meg. Det kommer nok flere bilder av Liv etter hvert! God helg.