søndag 18. november 2007

First We Take Manhattan

For to år siden var jeg på jobbreise til New York. Det vanker ingen premie til den som gjetter hvor vi skal denne gangen.

Dessverre kom jeg nylig i skade for å nevne på jobben at jeg i sin tid tok grunnfag i tysk. Mens kollegaene dermed tror at jeg vil fungere som simultantolk og forsyne dem med mat og drikke, kjenner jeg bare en lammende frykt foran morgendagens avreise. Ich habe Angst, for å sitere en viss TV-serie. Jeg har nemlig knapt uttalt en tysk setning siden 1993, og etter det siste årets strabaser forstår jeg nesten ikke andre språk enn barnegråt (og knapt nok det).

Med unntak av oppholdet i Stockholm blir dette min første utenlandsreise siden Liv kom til. Det er dessuten første gang jeg er borte fra henne mer enn ei natt, så det blir noen spennende dager.

["First We Take Manhattan": Leonard Cohen, 1988]

5 kommentarer:

Anonym sa...

God tur!
Nova

Sofia sa...

Det går så fint, atte! :D
Tyskere er rimelig ydmyke mtp forståelse fra utlendinger som prøver seg på svorsk-tysk. De vet språket er vanskelig, og de er ikke så arrogante som f.eks. franskmenn som syns alle bør kunne språket deres. (Har bodd 1/2 år i Tyskland ;-))
Håper du får en fin tur!

Anonym sa...

Takk for sist Elin!

Vi var i Tyskland og kjøpte bil for noen år siden. Jeg hadde jo tysk som B-språk og 5 vektall tysk for realister langt tilbake i tid, og siden mannen har sett meg gjøre et og annet spedt forsøk på å lese tyske bøker trodde han jeg ville være en god tolk.....

Når tyskerne høflig stotrer i vei på engelsk skjønner man jo at det er man ikke ....hahaha!

Håper du har større suksess!

Lykke til!

Klem fra Elisabeth

Anonym sa...

I anledning din jobbtur til Tyskland, så må jeg nevne en historie fra studieturen min som gikk til Tyskland. Nesten alle oss studentene hadde hatt tysk på gymnaset, dog var det jo noen år siden. Men vi ønsket å prøve oss på glemte tyske gloser og regler.

Hvertfall, en av de første dagene på resteurant så var det en studine som ønsket vann, ja, faktisk alle rundt bordet ønsket vann. Da ville det være mest praktisk med en karaffel med vann. Dermed kom bestillingen: "ein kartoffel mit wasser, bitte"

Som vi lo, og kelneren så svært undrende ut.

Det finnes helt sikker flere som har erfaring med slike språktabber.

God tur (til Berlin?)
Hilsen Marihøne

Elinblu sa...

He-he, heldigvis gikk det ikke fullt så galt med meg, Marihøne.

Takk for god tur-ønsker! Vi har hatt det veldig fint i Berlin, og jeg var faktisk ikke så dårlig i tysk som jeg trodde.