Det er ikke bare jeg som har blitt ny. Dagen etter seansen hos frisøren startet nemlig en ny æra her i huset: hverdagen. Blåmann er tilbake i jobb, og vi prøver etter beste evne å oppføre oss som voksne og ansvarlige foreldre til et barnehagebarn. Nå er det slutt på natterangling og late morgener! Mannen hevder å ha vekket til live gardisten i seg, og har vekkerklokka på ringing klokka 6 hver dag. Selv velter jeg ut av senga en halvtime seinere.
Noe sier meg at det kan ta tid å innarbeide de nye rutinene for to dovne B-mennesker, men jeg vet jo av erfaring at man blir vant til alt. Forhåpentligvis gjelder det også endringer i munnhulen, skjønt jeg har mine tvil om akkurat det. I dag måtte jeg tilbake til tannlegen for å utbedre en fylling jeg fikk for flere måneder siden. Mellomrommet mellom denne jekselen og naboen hadde nemlig utviklet seg til den reneste kompostbingen, og fungerte som en magnet for alle slags organiske rester. Selvfølgelig måtte jeg bore og fylle på nytt, og selv etter mye pussing føles det nå som om jeg har fått operert inn en bringebærstein mellom tennene. Tunga oppsøker tvangsmessig denne forhøyningen sent og tidlig, og jeg kjenner en gryende desperasjon.
["Early Morning": A-ha, 1990]
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar