Alle kjenner vel følelsen av å oppdage at man har gått rundt med noe rart og/eller lattervekkende på seg i lange tider. Aha, så det var derfor folk så rart på meg! Maskara på bare det ene øyet, blodstrimer nedover kjakene etter et tannlegebesøk, et salatblad i munnviken, en skjørtekant festet i strømpebukselinningen etc., etc. De fleste som har frekventert et treningssenter over tid, kjenner sikkert følelsen av å kikke ned på beina sine på bussen eller i matbutikken, der man kvepper til ved synet av en uventet kulør og struktur på fottøyet. Å nei, jeg går fremdeles rundt med de lyseblå fotposene!
Akkurat denne følelsen fikk jeg på vegne av ei dame som gikk foran meg på fortauet i går. Hun har gått i fotposefella, nei og nei, så pinlig for henne! Det var imidlertid flere potensielt pinlige ting ved skikkelsen foran meg; dama sjanglet og virket sørpe full midt på blanke ettermiddagen. Dette inntrykket lot seg ikke helt kombinere med bildet av et treningssenter, ei heller en helsestasjon (en institusjonstype som også står for flittig bruk av fotposer). Da jeg kom helt borttil, så jeg at det selvfølgelig var snakk om et par crocs, lyst turkisblå i fargen.
Dersom det skulle vise seg at crocsene er kommet for å bli, og at jeg om et år eller to må ete i meg disse mildt hånlige ordene og anskaffe plastsko selv, håper jeg noen minner meg på at jeg i det minste må styre unna turkis. Akkurat her må normale fargepreferanser vike.[”Blue Suede Shoes”: Elvis, 1956]
9 kommentarer:
Hehe. Har selv motvillig gått i crocs-fella da jeg skulle på messe og trengte lett fottøy for skift. Må si jeg hadde litt den følelsen du beskriver, av å ha gått ut i bare tøflene eller med skjørtet stappa nedi strømpebuksa. og det SELV om mine var av den diskrete mørk brune typen. Heretter er de forvist til nettopp tøfler. Vondt i beina etter lange dager med tråkking fikk jeg uansett.
Åh, denne fella er jeg så glad jeg aldri kommer til å gå i. Har prøvd Crocs et par ganger, og det er noen av de vondeste skoene jeg har gått med. I tillegg til de styggeste! De var altså så klamme og ekle til tross for alle hullene. Tror de fungerer bedre til å feste dill og pynt i rett og slett..
hehe - synd at dere skal begynne i familiebarnehage og ikke en god, insitusjonspreget kommunal en med turkise skoovertrekk ved hver en dør. Foreløpig har jeg avverget katastrofen i porten, men takk for tipset om at jeg kan late som jeg er vant til å gå i crocs den dagen jeg står på togstasjonen med føttene i knallfarget overtrekk.
Hahaha, nå lo jeg godt, Elinblu.
Jeg har nå kommet meg ut en ytterdør før jeg med disse lekre plast skoovertrekkene, men heldigvis aldri PINLIG langt som helt hjem eller til butikken.
Deler ditt synn på crocs, kommer aldri til å sett på mine føtter. Kan ikke skjønne at plastsko skal/kan være behagelig og luftig!
He-he, jeg er faktisk nesten glad for å høre at crocs ikke engang er spesielt gode å gå i. Godt det er flere som ikke er hekta, Puls, Sita og méé!
Hilde: Du skal ikke se bort fra at det er fotposer i familiebarnehagen også. I dag så jeg en Idol-deltaker som sang duett iført et par Crocs i nøyaktig den samme kuløren som er avbildet i bloggen.
Og gjett hvilken farge mine Crocs er i?? *hihi*
I høst har jeg hatt store problemer med å finne sko som slår "raggsokker i crocs". Det er det beste jeg går i - akkurat varmt nok og mykt nok for mine fotsåler. Men jeg skifter til 'pensko' når antrekk og situasjon krever det da. Har vurdert et par sorte crocs også - så kan mine turkise få gjøre det de var ment å gjøre - være tøflene mine på jobb.
He-he, svarte høres ut som en god idé, ja! Ellers er Camper å anbefale. Jeg må også understreke nok en gang at turkis er en farge jeg egentlig setter høyt, altså!
He, he veldig bra Bluen! Nå er det forresten jammen lenge siden jeg har forlystet meg med små anekdoter fra Bluens verden og jeg har bare en ting å si: fortsett å skriv! -For dette er levende og velformulert.
Keep up the good work!
Hilsen Mulle:)
Tusen takk for kjempehyggelig og inspirerende hilsen, Mulle! Fint å se deg her.
Legg inn en kommentar