Alt for Norge

Så er dagen da vi skal gjøre vår borgerplikt bokstavelig talt opprunnen. Jeg hadde planlagt å avlegge min stemme på vei hjem fra jobb, men valglokalet vårt er så viselig lokalisert at ingen offentlig transport finner veien forbi. Derimot kan jeg enkelt legge om sykkelruta for å passere denne skolen, så sykkel måtte være tingen i dag også. (Nevnte jeg at jeg har vært flink og syklet til jobb tre ganger i uka til tross for de ufattelig seige bakkene hjemover?) Like før jeg skulle dra, la jeg merke til at noe silte ned fra himmelen, men jeg lot meg ikke stoppe.

For å gjøre en 28 minutter lang og ytterst fuktig historie kort: Det regna absolutt hele veien. Jeg var godt kledt, så det mest irriterende var i grunnen dråpen som ustanselig la seg til rette under nese- tippen. Videre ble jeg noe våt på anklene – der kom straffen for å være gjerrig og kjøpe billig regnbukse i størrelse 14 år. Lærdommen av sykkelturene har så langt bestått i at det er lurt å vente med lipglossen til man kommer fram, da klebrige lepper åpenbart fungerer effektivt som fluepapir. I dag lærte jeg dessuten at påføring av maskara på regnværsdager med fordel kan vente til ankomsten. Det er nok fare for at en søkkvåt panda ville blitt avvist i valglokalet, men heldigvis er det utsikter til bedre vær på hjemturen. Regnet stoppet nemlig idet jeg satte nøkkelen i kontordøra.

I håp om å pådra meg oppmuntrende tilrop offentliggjør jeg her et autentisk bilde som antyder hvor ualminnelig sporty og våt (og sta) jeg var på selveste valgdagen. Kom ikke her og si at jeg ikke gir alt for moderlandet og min fedrene by!

Vi gir alt, alt for Norge,
ofrer alt om vi må.
Vi er røde, våte, blå,
hele valget ut skal vi stå på
for Norge, vårt fedreland.

Hvilken farge det blir på listene som legges i urnen i ettermiddag, vet jeg fortsatt ikke, men det kan bli en som ikke er nevnt i verset over. Kanskje blir mannens innsats i valgkampen belønnet.

[”Alt for Norge”: Drillos, 1994]