Rebel Yell

Nå som både 8. mars og 1. mai er behagelig langt unna, tør jeg å si det: Noen demonstrant har jeg aldri vært. Jeg vet det er barnslig og usolidarisk, men for meg blir det lett noe ufrivillig komisk ved marsjering, lenking og taktfast deklamasjon av mer eller mindre velkomponerte slagord. Ett eller annet sted går det en hårfin grense mellom demonstrantenes kampvillige alvor og det humørløst selvhøytidelige. Tanken bak, selve budskapet, kan jeg godt være enig i, men jeg får meg bare ikke til å ikle holdningen et fysisk uttrykk, skammelig nok. Således var jeg for eksempel som student ikke å se i Trondheims gater under parolen ”Hernes må fjernes”.

I disse amme- og brystpumpetider burde jeg sikkert være mer sårbar og se med milde øyne på alle former for demonstrasjoner, og da særlig når formålet er å verne barn. Likevel greier jeg ikke annet enn å le høyt, høyt, høyt av den historien jeg fikk høre her om dagen. En gruppe mødre (merk ”mødre”, ikke kvinner) hadde lenket seg sammen på en lekter for å protestere mot giftdumping i Oslofjorden. De ville trygge barnas oppvekst. Aksjonen måtte imidlertid avbrytes fordi en av demonstrantene hadde glemt å ta med brystpumpa si. Hun fikk brystspreng og måtte hjem og amme. Aksjonistene hadde bare med seg én båt, og dermed måtte alle gjøre vendereis. ”Vi kom samlet, og vi forlater samlet,” sier en av mødrene til TV2 Nettavisen, åpenbart med kampånden intakt. Som journalisten litt tørt bemerker: ”Til TV2 Nettavisen sa damene at de ikke skulle forlate lekteren før de ble båret bort. Men de hadde ikke tenkt på at melken må ut.”

Formålet er jo så godt, så godt, og det er som kjent tanken som teller. Jeg skal derfor holde meg for god til å lage festlige ordspill over temaet dumping og pumping. Ikke desto mindre ler jeg hele veien til melkebanken, jeg gjør det. Truende brystbetennelse er ikke til å spøke med, men det må da være mulig å være såpass forutseende selv om ammetåka ligger tykk over fjorden? Lavere blir ikke fnisingen i skjegget av at arenaen for demonstrasjonen omtales som en pumpelekter. Med mengder av fersk erfaring på feltet ser jeg levende for meg scenene som leder fram mot oppbruddet. Videre spør jeg meg hvordan de rent praktisk hadde sett for seg å håndtere brystpumpa mens de var lenket sammen.* Kanskje er det faktisk lettvint, ettersom man har nærkontakt med flere hjelpende hender? Det finner jeg nok aldri ut.

["Rebel Yell": Billy Idol, 1984]

* Nå skal det innrømmes at jeg ikke er sikker på om de faktisk var lenket sammen, eller om dette var en demonstrasjon av det mindre aggressive slaget.