Jeg er nok et rutinemenneske, og en ikke ubetydelig andel av disse rutinene består av rene, skjære uvaner. Et daglig inntak av M er én av dem; både mannen og jeg er helt gale etter disse kulene. Videre har jeg en stygg hang til å bli avhengig av tanketomme aktiviteter som PC-kabal og Minesveiper. (I motsetning til visse personer som står meg nær, har jeg imidlertid aldri pådratt meg musearm grunnet overdreven spardamspilling på PC-en. Det skal likevel innrømmes at jeg ble litt urolig da jeg oppdaget at jeg hadde en langt bedre personlig rekord på Minesveiper enn den autistiske hovedpersonen i en roman jeg leste nylig.)
I sommer var vi på hyttetur i to uker uten PC. Merkelig nok greide jeg meg fint uten Internett (min kanskje største uvane), men behovet for tanketomme, gjerne tallrelaterte aktiviteter meldte seg allikevel. Den første uka satt jeg med nesa i diverse avisers sudoku-brett når behovet for å tømme hodet meldte seg. Siden ankom min bror og niese med yatzy i bagasjen, hvorpå jeg straks henfalt til gamle synder: å spille yatzy med meg selv. Seksåringen stirret storøyd på tante. Jeg konkurrerer ikke med et fiktivt alter ego; jeg bare kaster og kaster, summerer og summerer. Runde på runde. Det er noe med enkelheten, tallene, den stille gleden ved et godt resultat. Da vi fulgte bror og niese til toget, kjøpte jeg min egen yatzy på Narvesen, og slik gikk nå dagene.
Søndag kveld var både Blåmann og jeg litt urolige. Grunnet dårlig organisert helgehandel (nok en uvane) hadde vi nemlig ikke sjokolade i huset – ikke så mye som ei lita flis av en kvikklunsj, og langt mindre den vante M-posen. Jeg satt foran PC-en på kontoret da Blåmann plutselig kom luskende. Han hadde oppfattet en velkjent, trillende lyd og spurte håpefullt: Har vi M, altså? Den gang ei. Det han hadde hørt, var lyden av fem terninger mot PC-pulten.
Neste kveld hadde vi plutselig to store poser M i hus. I tilfelle den andre mot formodning skulle glemme det, hadde vi kjøpt en pose hver.
[”Bad Habit”: Offspring, 1994]
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Å, Yatzy er moro! Men jeg spiller ikke med meg selv, da... Søsteren min lærte meg "stor-yatzy" i ferien, der man spiller seks rekker hver samtidig med litt forskjellige regler. En runde tar ca en halv time pr deltaker. Fy så gøy, ikke rart det ble lite søvn i ferien! Si fra hvis du vil ha oppskriften...
Kjenner meg så absloutt igjen. Min ebste venninne og tidligere kollega spilte mye yatzy på våre turer. Vi stoppet ofte på en café eller en landeveiskro og spilte en stund. Jeg tror det lengste vi spilte var 5 timer på en bule på Dombås mens vi ventet på at våre respektive menn skulle komme oppover og slå følge til Molde. Banalt, JA!! Morsomt? Så absloutt. Vi spilte Maxi Yatsy med fyrstikker. Dersom man ikke brukte opp alle tre kastene kan man ta en frystikk per ubrukte kast og bruke dette senere i spillet.... Kanskje vi skal møtes til litt vin og yatzy?
Må vel innrømme at jeg er glad i spill jeg også. Alle slag av spill :jupp: Yatzy er en storslager, og må innrømme at jeg har "spilt meg meg selv" også (hart droppet summeringen da, i disse kalkulatortider har hoderegningevnen svunnet helt henn).
Er med på vin og yatsy jeg og, Thyresse :glise: Kanskje et neste treff på café UTEN barn, men MED Yatsy blokka - hehehe
Hadde tatt seg ut med vin og yatzy. Da foreslår jeg heller at vi spiller Scrabble!!!
Jeg er veldig glad for å se at det er flere høyst oppegående damer som setter pris på en runde yatzy. At det faktisk er flere som spiller med seg selv, er både uventet og ekstra gledelig, Méé!
MIstral: Jeg regner med at stor-yatzy ikke må forveksles med den gamle klassikeren maxi-yatzi som Thyresse nevner, he-he.
Synes vin og yatzy høres ut som en strålende kombinasjon! Scrabble spiller jeg dessverre ikke lenger, da det bringer fram noen grusomme dårlig taper-gener. :rødme:
Legg inn en kommentar