lørdag 11. august 2007

Charmless Man

Her forleden satt vi ved kjøkkenbordet og spiste en enkel middag, nærmere bestemt tomatsuppe med kjøttboller, makaroni og pølsebiter. Et av privilegiene med en hjemmeværende mann er jo å få servert middag når man kommer skrubbsulten hjem fra jobb med et blodsukkernivå nær nullpunktet. Jeg langet innpå. Noen skjeer ut i måltidet fikk Liv fatt i en tutekopp og sølte mengder av vann utover så vel gulv som bord. Blåmann grep til en nærliggende gulvfille og tørket først av parketten og deretter bordet, til mine protester. Synssansen var ikke alene om å reagere – i samme nu protesterte også smakssansen min. Idet den smakløse tørkeoperasjonen fant sted, ble jeg nemlig var en fremmed smak i suppa. Min første tanke var såpe, æsj og fysj! Koblingen til gulvfilla var nærliggende, og kvalmen snek seg ubønnhørlig innpå. Jeg satte opp en grimase og okket meg høylytt, hvorpå jeg til min overraskelse oppdaget at Blåmann satt der og fniste.

Tror dere ikke mannen hadde lagt en seigmann i suppa mi! Den hadde åpenbart smeltet, for det var ikke spor av geleaktig substans igjen. Til alt overmål var seigmannen selvsagt sitrongul, den vondeste av alle smaker (med et mulig unntak for den oransje, som jo ville ha glidd enda bedre inn fargemessig). Vi bruker både Ajax og Jif med sitron, hvilket antakelig forklarer hvorfor jeg koblet usmaken til såpe.

Jeg må bare innrømme at jeg ikke helt greide å ta morsomheten med godt humør – til det var jeg for innhul av sult. At noen muligens ville hevde at godtegrisen her fikk smake sin egen medisin, hjelper lite. Hvis man absolutt skal spøke med mat, er det en fordel å velge desserten, slik at fornærmede ikke er uthungret idet hun blir offer for peket. (Ja, jeg spiste resten av suppetallerkenen, jeg fryktet at det ikke ville bli nok mat ellers. Don’t try this at home.)

["Charmless Man": Blur, 1995]

8 kommentarer:

Anonym sa...

Hehe,seigmann i suppa hørtes vel ikke ut som toppen av lykke, selv om jeg eeelsker seigmenn. Og gjerne de gule, mens orange er fælt. (Alt gotteri med appelsinsmak er egentlig fælt, til tross for at appelsiner er godt.)

Ha en fortsatt fin helg!

Stor klem

Thyresse sa...

Synes Blåmannen høres ut som er moroklump jeg. Han prøvde jo å være litt romantisk.

Selv liker jeg alle seigmennene og damene, men skrikerungene de er litt sure for min smak...

Anonym sa...

Beklarer Elin, men jeg kan ikke la være å le, til tross for at du ikke helt klarer å se humoren i det. Sitronseigmann i tomatsuppa var en kreativ løsning.

Og gul gelemann er godt, bare ikke prøv å si noe annet. Allerbest er den når den kommer rett fra produksjonsbåndet til Nidat. :mimre:

Adrienne

Sofia sa...

Deler ikke Blåmannens humor jeg heller, dessverre. I desserten hadde det vært greit, men ikke i middagen. Seigmann og tomatsuppe... *urk*

Bille sa...

Hahaha, Blåmannen din har humor, det skal være visst.. Synes det var ganske festlig jeg, men selvsagt kun fordi jeg ikke blir utsatt for pekene hans selv da..;=) Lykke til med de kommende Blåmannmiddagene..

Elinblu sa...

Jumpy: Don't get me started! Appelsinsjokolade er så fryktelig at jeg nesten ikke orker å ta ordet i min munn.

Thyresse: He-he, jeg er usikker på om jeg anser ordet "moroklump" som noe kompliment. Seigmannen var sikkert en slik før han smeltet helt.

Adrienne: Jeg fniser litt i skjegget, jeg også, ja. Heldige dere som fikk være på omvisning på Nidar! Det dryppet litt på meg også da Blåmann kom hjem fra en slik runde.

Sofia: Takk for støtten!

Bille: Takk for lykkønskninger! Det hender det vanker de reneste gourmetmiddager her nå når mannen har permisjon, så alt i alt har jeg liten grunn til å klage.

Marit sa...

Oh my God, dette hadde vært godkjent grunn til frikjennelse fra overlagt drap i Anikka-heimen... Mat spøker man ikke med når jeg har lavt blodsukker gitt!

Fiser likevel litt av ideen til Blåmann da.... :-)

Elinblu sa...

He-he, humøret var ikke på topp der, nei. Opprinnelig var visst planen å servere seigmannen som en slags "forrett", det var derfor den ble lagt i suppebolla. Da han så den ligge der mens jeg var ute i gangen og hentet noe, ble den lure ideen unnfanget.