Ett eller annet sted i mitt indre bor det en selvplager som samtidig har noen pussige optimistiske trekk. Selv har jeg jo lært på den brutale måten at det overhodet ikke lages olabukser som passer til meg, mens masochistoptimisten elsker å prøve disse plaggene. I dag hvisket vedkommende meg i øret at det var lurt å bruke lørdagens frihalvtime på å prøve olabukser. Man hadde nemlig lest at det var kommet noe nytt som het Levi's Demi Curve. Det måtte da være løsningen på det mangeårige problemet? Nå skulle alt bli bra, og jeg ville bli tøff og tidsriktig.
Allerede ved nærmere gransking av navnet på buksa burde varselklokkene ha kimt faretruende. Det er unektelig noe som skurrer ved kombinasjonen Demi Curve Skinny. De to herrene som jobbet i butikken fulgte interessert med på kampen i prøverommet: "Hvordan går det der inne, frøken?" (Merk smiskinga.) Svett etter striden med å få de skinny buksebeina opp over de ikke fullt så skinny låra trådte jeg ut av mitt lille avlukke. Nja, som vanlig hadde jeg en glipe i ryggen som glatt kunne rommet en kilo pærer. Ekspeditøren var misfornøyd: "Det skal ikke bli sånn på den modellen der." Kjekt å vite. Jeg gikk én størrelse ned, uten å oppnå annet enn begynnende gnagsår i ratata og glipereduksjon til anslagsvis 0,8 kg pærer. For øvrig var naturligvis disse kurvevennlige buksene så lave på livet at det bare var såvidt låra mine var innafor. (Det samme kunne dessverre ikke sies om trusekanten.) Den butikkansatte hentet et alternativt par med undertittel High, som ikke uventet var enda lavere.
Lav var også selvfølelsen da jeg forlot forretningen, skjønt min indre selvplager nøt jo situasjonen. Hvorfor gjør jeg dette? Hva er problemet med å fortsette å vase rundt i kjoler og skjørt på heltid? Det lages ikke olabukser for svaie pæredamer som er 1,60 høye og har kjegleformede bein. En må ikke la seg lure av lokkende navn som Demi Curve. Hva betyr nå det? Figur som Demi Moore? Halvkurve?
(Illustrasjon: utpreget halvkurvet modell viser Levi's-bukser)
["Hips Don't Lie": Shakira, 2005]
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Jeg har forelska meg i jeans. Bazel "ettellerannet" fra Vila! Rimelige er de også. 299,- Og så går de såpass høyt at de sitter godt i livet uten å lage den glippa og ikke lager muffinmage.
Min erfaring er at olabukseprodusentene generelt ikke tar hensyn til at folk har lår. Mumle.
Ikke sant! Og likevel gir jeg meg altså ikke - det spørs om det ikke ligger et visst element av trass i dette.
Takk for tips, Sita! Vila kan ha en del fine klær - dette skal sjekkes ut.
Det var litt godt å lese at andre er umåtelig glad i skjørt og kjoler. Kjenner meg så veldig godt igjen i din beskrivelse :-)
Legg inn en kommentar