Jeg tok med sykkelen min på verksted her om dagen. I tillegg til å trenge en vårpuss har den de siste månedene utgytt en merkelig knirkelyd når jeg trår på, og dette bekymret meg. Ergo slepte jeg meg ned til jobben på sykkel, og fikk smertelig erfare at formen ikke er hva den var. Om jeg hadde bestilt time? Nei, måtte man det da? Det var smekkfullt, må vite, men jeg kunne få en time den 27. mai. Skulle han skrive meg inn i boka? "Nei," svarte jeg bestemt - unormalt trassig for en person som helst står med lua i hånda i slike sammenhenger. "Det er en mystisk knirkelyd i pedalene, jeg kan ikke kjøre videre. Det må sjekkes nå!"
Merkelig nok gikk mannen plutselig med på å ta en rask titt på sykkelen på bakrommet. Da han kom ut igjen, hadde han oljet det rustne kjedet, strammet bremsene og pumpet opp dekkene - kort sagt omtrent det jeg ifølge prislista på veggen skulle måtte betale 500 kroner for. Noen knirkelyd kunne han ikke spore - var jeg sikker på at ulåten ikke kom fra setet? Setet!? Litt forurettet avfeide jeg glatt denne teorien. Vel er jeg ikke noe teknisk geni, men jeg hørte og kjente da utmerket godt at knirkinga kom fra - "eh, det området der", presiserte jeg og pekte kyndig mot de derre girgreiene ved pedalene. Mannen jattet høflig med.
Dette var jo i bunn og grunn god service, og jeg hadde en sterk følelse av at jeg skyldte reparatøren å bestille en slik dyr overhalingstime allikevel. Om ikke annet kunne jeg i alle fall få byttet ut sykkelskopedalene, som er helt ubrukelige for ei nervøs kløne som meg. Det kunne mannen godt gjøre med det samme! Jeg fikk et par enkle pedaler på flekken, og det ble 115 å betale, takk.
Gnieren i meg var strålende fornøyd da jeg syklet videre - rent bortsett fra at pedalene fortsatt knirket, da, taktfast og irriterende. For moro skyld reiste jeg meg opp og tråkket på uten å berøre setet. Jaggu ble det ikke stille! Jeg rødmet for meg selv. Visst var det noen som hadde en skrue løs, men det var ikke sykkelen. Ja ja, vårpussen ble i alle fall billig! Og kanskje er det håp om noen kroner i kassa hos verkstedet allikevel, hvis jeg skulle finne på å bytte ut setet.
["Fix You": Coldplay, 2005]
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
*ler så jeg griner*
hihihihi, Elinblu altså :P :)
Fornøyelig historie. :-) Mvh. Vims
Dere skulle bare ha kjent hvor fint det er å sykle med oljet kjede og luft i dekkene! :-D
Ler meg skakk, bluen!!
Fantastisk! Jeg sitter her og flirer godt ;)
For egen del har jeg vasket og oljet sykkelen mer i år enn i resten av mitt liv til samme. Sykkelpuss sammen med mannen gjør susen!
I og med at jeg gikk i bakken med et smell da det kom kjørende ut en bil rett foran meg på vei til barnehagen sist uke blir det riktignok ikke noe sykling akkurat nå, for festet til hengeren knakk rett av, og det er utsolgt fra Burley og ikke til å skaffe for tiden :(
Klem fra Elisabeth
Nei og nei, Elisabeth, det var da dramatisk! Håper ikke det oppstod personskader også.
Nå er det snart på høy tid med en kveldstur, altså!
Klem
Legg inn en kommentar