Jeg har alltid vært svak for Finn Kalvik. Da han i 1981 deltok i den internasjonale Grand Prix-finalen med ”Aldri i livet”, årets store slager på lekeplassen, måtte 7 år gamle Elinblu legge seg før TV-sendingen var over. Likevel kom mamma inn til meg da resultatet var klart, med den tunge beskjeden om at Finn havnet sist med null poeng. Jeg gråt mine bitre tårer, og grep straks til en plausibel forklaring: De skjønte ikke teksten, mamma! De skjønte ikke hva han sang! ”Aldri i livet” fortsatte å runge over huskestativene i en årrekke.
Finn er jo Groruddalens store trubadur. Kort tid etter at jeg flyttet til området i 1999, snublet jeg begeistret over et større restopplag av boka Finn – de beste sangene på Økern Bokhandel. Verket var innbundet og signert av artisten selv, og en CD var inkludert i prisen på kr 98. Jeg rev selvsagt til meg et eksemplar, og dro fluksens hjem og stemte gitaren. Gleden var stor, men samtidig ble jeg litt trist til sinns og kjente et lite stikk i hjertet. Det er gjerne slik med Finn. Egentlig var det jo unektelig noe sørgelig over denne bunken av usolgte, signerte bøker til spottpris, fulle av løse ark på grunn av feil i notene. Som han selv sier det:
Nederlag og seier slår i samme takt
til livet og leken er tilbakelagt.
Her om dagen kikket jeg litt rundt på youtube og slo til min milde overraskelse fast at Finn var å finne her også. Men vent, hva var dette? Jeg frøs på ryggen. Sangen ”På flukt” kjenner jeg naturligvis, men jeg ante ikke at den også var å finne på engelsk, under tittelen ”On the run”. Og ikke nok med det: Den er innspilt med selveste ABBA som backingband! Man kan tydelig høre Agnetha og Frida kore Finn Kalvik! Jeg ble ualminnelig varm om hjerteroten, ja rett og slett rørt. Begeistringen og overraskelsen kunne knapt ha vært større om jeg hadde avdekket at Beatles hadde opptrådt som korgutter for Finn tidlig på 70-tallet. Men så, igjen: Var det ikke egentlig noe litt trist over dette også? Hadde Finn internasjonale ambisjoner; drømte han om å bli like stor som ABBA? Som vi vet, gikk det ikke slik. Og det er ålreit, det, Finn. Vi vil ha deg som du er - alltid på flukt.
[”On the Run”: Finn Kalvik med ABBA, 1981]
Finn er jo Groruddalens store trubadur. Kort tid etter at jeg flyttet til området i 1999, snublet jeg begeistret over et større restopplag av boka Finn – de beste sangene på Økern Bokhandel. Verket var innbundet og signert av artisten selv, og en CD var inkludert i prisen på kr 98. Jeg rev selvsagt til meg et eksemplar, og dro fluksens hjem og stemte gitaren. Gleden var stor, men samtidig ble jeg litt trist til sinns og kjente et lite stikk i hjertet. Det er gjerne slik med Finn. Egentlig var det jo unektelig noe sørgelig over denne bunken av usolgte, signerte bøker til spottpris, fulle av løse ark på grunn av feil i notene. Som han selv sier det:Nederlag og seier slår i samme takt
til livet og leken er tilbakelagt.
Her om dagen kikket jeg litt rundt på youtube og slo til min milde overraskelse fast at Finn var å finne her også. Men vent, hva var dette? Jeg frøs på ryggen. Sangen ”På flukt” kjenner jeg naturligvis, men jeg ante ikke at den også var å finne på engelsk, under tittelen ”On the run”. Og ikke nok med det: Den er innspilt med selveste ABBA som backingband! Man kan tydelig høre Agnetha og Frida kore Finn Kalvik! Jeg ble ualminnelig varm om hjerteroten, ja rett og slett rørt. Begeistringen og overraskelsen kunne knapt ha vært større om jeg hadde avdekket at Beatles hadde opptrådt som korgutter for Finn tidlig på 70-tallet. Men så, igjen: Var det ikke egentlig noe litt trist over dette også? Hadde Finn internasjonale ambisjoner; drømte han om å bli like stor som ABBA? Som vi vet, gikk det ikke slik. Og det er ålreit, det, Finn. Vi vil ha deg som du er - alltid på flukt.
[”On the Run”: Finn Kalvik med ABBA, 1981]
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar