Swimsuit Issue

I ettermiddag fikk jeg gleden av å tilbringe et par gode shoppingtimer alene i byen. Sommergarderoben kunne ”trenge” litt fornyelse. Det slo meg straks at det var uvanlig lange køer i prøverommene rundt omkring, og hva verre er: Køene var blottet for fremdrift. Irritert stod jeg på stedet hvil og lurte på hvordan det var teknisk mulig å bruke så lang tid på å prøve noen skarve plagg.

Svaret ga seg selv da kandidatene smått om senn steg ut av båsene sine. De var høyrøde i trynet, med ansiktsuttrykk så olme og plagede at amperheten hos køståerne bleknet fullstendig. I armene hadde de store fanger av bikinier og badedrakter. Selvfølgelig, at jeg kunne glemme det! Det er jo den tiden på året igjen, årstiden da man – egget av ukebladenes ondsinnede ”kom i form til bikinisesongen” ­– utsetter seg for langvarige, krevende og deprimerende prøvelser i klesforretningenes neonbelyste avlukker. Jeg kikket på de svette ansiktene med en blanding av medynk og skadefryd. Det var neppe den lekre rødtonen de hadde håpet å pådra seg i sommer.

Å boikotte enhver form for strand-, sol- og badeliv har absolutt sine fordeler. Jeg hater virkelig å prøve badetøy, jeg også, men det skjer bare hvert sjuende år, sånn omtrent – når jeg oppdager at gummien i den alderstegne herrebadebuksa fra H&M har morknet og er i ferd med å forvitre.

[”Swimsuit Issue”: Sonic Youth, 1992]