Mmm Mmm Mmm Mmm

Kjære Freia!

For noen måneder siden leste jeg i et blad at hvis man absolutt måtte spise sjokolade, var M et godt valg på grunn av det sunne fettet i peanøttene. Ettersom jeg bruker så mange kalorier og karbohydrater på å amme, må jeg spise sjokolade, og vips – så var jeg hekta. Mannen har også blitt smittet, og det er ikke få poser vi har satt til livs de siste månedene. Noe av det fine med M er jo at herligheten er lett å dele.

Forferdelsen var derfor til å ta og føle på da jeg trakk en nesten ugjenkjennelig klump ut av M-posen her om kvelden. Det viste seg å være en kompakt liten varde av en bit. Den uvante, nærmest groteske fasongen vanskeliggjorde så vel deling med mannen som optimalt inntak av den enkelte M (les: bit av toppen og spis denne. Deretter inntar man peanøtta, og så nytes bunnen til slutt). Det ble rett og slett ikke det samme, og jeg håper vi kan enes om at det ikke skal være slik.

Avslutningsvis tillater jeg meg å nevne at da jeg i 1999 returnerte en brunlig, misformet seigmann til Nidar, dukket det opp en større eske assortert godteri i postkassa mi som plaster på såret. Dette var før digitalkameraet ble allemannseie, så jeg håper på forståelse for at jeg i år 2007 nøyer meg med å føre bildebevis. (Sant å si gikk det fint an å eta varden også, men det var jo ikke godt å si på forhånd. Nytelsen ble uansett forringet, ikke minst av estetiske årsaker.)



[”Mmm Mmm Mmm Mmm”: Crash Test Dummies, 1993]