Wounded Knee

Om en måneds tid er det påske, og marsipanen er selvfølgelig for lengst på plass i butikkene. Ingen påskekyllinger har funnet veien hit så langt (man er da bare så vidt ferdig med halv-pris-lageret av julemarsipan), men i kveld ble vi hjemsøkt av beslektet fjærfe. Skrekkslagne unger ble vitne til at (høne)mor med voldsom kraft flakset inn i tredje trappetrinn og gikk over ende med dunder og brak. Sjelden hadde de sett noen falle opp trappa med slik overbevisning.

Lettelsen over at iPaden tross alt befant seg på tredje trinn og ikke i kjelleren, ble raskt avløst av selvmedlidenhet og bekymring. (Man ble faktisk beskyldt for å ha spilt Wordfeud gående, naturligvis helt grunnløst.) Høyre kne og ditto lår verker og er stive. Husets fotballspiller mente først at det måtte dreie seg om en god gammeldags lårhøne. Etter to timer har han allerede sett seg lei på både klaginga og det faktum at kona vralter av gårde som ei halt gås, og diagnosen er korrigert.

(Saken skulle selvfølgelig vært illustrert med et bilde av skaden, men blåmerket er foreløpig ikke imponerende nok.)

["Wounded Knee": Nik Kershaw, 1989]