Det er enda godt man ikke er moteblogger. Skal man lykkes i den rollen, må man være en trendsetter. Man må våge å overraske, å tenke nytt og dristig og dermed være til inspirasjon for andre. (Det er mulig det også hjelper på populariteten - for noen - å krydre bloggen sin med motebikinibilder i ny og ne.)
"Uforutsigbar" er ikke akkurat det første man forbinder med meg i klesveien. (Ikke i så mange andre veier, heller, når jeg tenker meg om, i alle fall ikke på håret, da jeg i realiteten har hatt samme frisyre siden 1987.) I forrige uke fant jeg en nydelig grønn kjole i Mette Møllers nettbutikk - som vanlig. Etter å ha konkludert med at den i grunnen var en perfekt krysning mellom to kjoler jeg har fra før (jada, grønne og fra samme sjappa), bestemte jeg meg for å slå den fra meg. Denne beslutningen ble tatt med tungt hjerte, for kjolen var veldig meg.
Omkring to timer seinere tikket det inn en tekstmelding fra en kollega som hadde spasert opp Hegdehaugsveien på tur hjem: "Ditt navn på denne Mette Møller-kjolen?" Nevnte jeg at jeg er ganske uforutsigbar, sprelsk og vågal?
["No Surprises": Radiohead, 1997]
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Et godt tegn på at du har en tydelig, personlig stil da :-) Det er nok mange som kunne ønske seg det!
Hilsen KristinB (-også nokså forutsigbar i klesveien...)
He-he, takk for oppmuntring!
Legg inn en kommentar