Leaning Against the Wall

Jeg har fått en ny styrkeøvelse av fysioterapeuten. Siden andre svangerskap, og særlig det siste året, har jeg vært plaget av en mystisk smerte i setepartiet. Blant de mistenkte diagnosene er det navngjetne piriformissyndromet. Dette har sitt navn etter muskelen piriformis, som er latin for "pæreformet" (ja, det er lov å fnise). Den nye øvelsen går ut på å gjøre knebøy mens man praktisk talt holder seg fast i tapeten - eller "koser veggen", som fysioterapeuten uttykte det. Det skulle vel være overflødig å påpeke at dette ser lattervekkende ut, men jeg svelger stoltheten og utfører frimodig galskapen så vel på treningssenteret som på kontoret og hjemme. En parodi fra avkommet er allerede observert, og det er mulig jeg ellers er mistenkt for å være litt alternativ.

Ergrelsen var stor da det fredag ettermiddag viste seg at jeg ubevisst har løftet nærkontakten med veggen opp til et høyere nivå. Huset jeg jobber i er under oppussing utvendig, og den trivelige gulfargen skal nå friskes opp. Man er jo flagredame som slenger om seg med digre, løsthengende vesker og omfangsrike skjørt, og dette kan visst straffe seg - særlig når man i tillegg forsøker å buksere en sykkel gjennom en (åpenbart litt for skinnende) gul port. Interessante flekker som dette dukket brått opp både på favorittskjørt og -jakke, i tillegg til viste røde veske. Det er en trøst at jeg i utgangspunktet er fargerik nok til at en gul klatt fra eller til neppe vekker ytterligere oppsikt. Likner på Danmark gjør den også - skulle du ha sett! Snakk om å møte veggen.



















["Leaning Against the Wall": Kings of Convenience, 2001]