Første tur til jobb med den nye sykkelen er nå overstått. Selv om fremkomstmiddelet var nytt og flott, endte det med noe bortimot bunnrekord i denne retningen. Hrmf. (Den gangen jeg syklet med bremsene inne, var jeg på vei hjemover.) Idet jeg hadde karret meg opp på Gjelleråstoppen og skulle ta fast på kosestrekket, ble jeg nærmest blåst av banen. Det var kanskje én av de 25 kilometerne i dag som kom noenlunde gratis. Ellers måtte jeg trå på som en gal for å presse meg opp i 20 km/t i slake nedoverbakker der det ellers går så det suser. Pokkers motvind! Hva er dette, egentlig - Vestlandet?
Det som holdt meg oppe, var tanken på at det blir bedre på hjemveien, ettersom jeg da vil få medvind. Problemet er bare at jeg ikke skal sykle hjem i dag; det planlegger jeg å gjøre fredag ettermiddag. Og hva skal så skje innen den tid, ifølge yr? Nå har vi hatt kraftig motvind i minst tre uker, toppet med noe som nærmest må kalles høststorm for et par dager siden. På fredag, derimot, skal vinden snu. Det burde da virkelig ikke være lov? Jeg får trøste meg med at det er utsikter til et opphold i regnet akkurat fredag ettermiddag (skjønt jeg tror det ikke før jeg ser det). Om ikke annet forventer jeg i det minste å bli sprek av dette.
["Blowin' in the Wind": Bob Dylan, 1963] (Gratulerer med gårsdagen, Robert!)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Nå som vi har kommet til fredag har du vel fasiten. Hadde yr rett, eller resulterte usikkerheten i prognosen i bedre sykkelforhold på hjemturen?
God helg:)
Takk for det! Sykkelforholdene på hjemturen ble langt bedre enn fryktet, og jeg brukte 7-8 minutter kortere tid, men må nok likevel konkludere med at jeg er en sørgelig langsom syklist.
Legg inn en kommentar