Walking Barefoot

I dag skal det handle om tær. Føtter er generelt lite attraktivt, og tærne er naturligvis verst. I ungdomsskoletida satte vi iblant opp lister over egenskaper som ikke var ønskelige hos det motsatte kjønn. At den utkårede ikke skulle gå i Jesus-sandaler var blant mine fremste krav, i tillegg til at han ikke måtte gå i Mazda-genser. Her skulle jeg komme til å svelge kameler. Ikke bare har jeg selv løpt rundt i Toyota-refleksvest i 20 år. Da vi møttes, var faktisk Blåmann innehaver av et par velbrukte, åpne, myke kreasjoner fra Ecco - i brunt. Som min forlover påpekte i bryllupstalen, følte hun seg trygg på at forholdet ville vare når vi nå stod her på tross av Jesus-sandalene.

Snart nærmer det seg den sesongen da mange liker å lufte og vifte med nevnte kroppsdeler. Som en oppladning til sandalsesongen har jeg i dag plassert undersåttene mine på en glassplate for å få dem grundig gransket av en kjekk ung mann. Åstedet var G-Sport, og målet var å finne egnede løpesko på salg. Først etterpå slo det meg at føttene mine, i tillegg til å være klamme etter en dag på kontoret, er utsmykket med alt som er å få av uhumskheter. Slarkete, lett innfalne ankler er kanskje ikke så visuelt skjemmende, og ikke nødvendigvis tverrplattfot heller. Da er det verre med ilker, blodblemmer, deformerte lilletånegler, hard hud, skinnslintrer, liktorner og tilløp til inngrodde tånegler. Stakkars mann - for en jobb! Toåringen sier intuitivt æsj når han ser beina mine.

Heldigvis fant jeg egnede sko å kamuflere elendigheten i. Klok av fjorårets rosa og hvite skade greide jeg i år å finne løpesko i den velsignet diskrete fargen svart, så jeg er godt fornøyd. Selv om det var salg, håper jeg nå å ha sørget for at jeg ikke har råd til nye sandaler. At det finnes mange stygge sko, kan man konstatere med et halvt øye straks man begynner å kikke. Sandalene på sin side står for det reneste skrekkabinett, selv i butikker som vanligvis har mye fint.


For å gjøre overgangen fra vinter til sommer så myk som mulig, kunne det kanskje være en idé å lufte ømme tær og hardhudede hæler i skolettene?


Disse har ett forsonlig trekk: De viser ikke tærne. Hvis man ikke har råd til å kjøpe heldekkende sko, kan det kanskje være aktuelt å spandere et par tusen på dette paret?


For de mykere blant av oss kunne det kanskje friste med et par deilige tøfler? Med glidelås!






Disse må jo bare hete "break a leg". Kjekt å ha sko og bandasje i ett hvis man faller ned fra sin høye hest!



["Walking Barefoot": Ash, 2001]