Et like sikkert vårtegn som hestehoven er trangen til å fornye garderoben. Dette har dessverre vist seg vanskelig i år, da sesongens farger i butikkene for en stor del spenner fra hestehovgult til ymse avarter av oransje. 80-tallet er tilbake nok en gang, med sine "friske" farger og uformelige snitt. At jeg har et anstrengt forhold til rosa, er en kjent sak. Overdosen fra fjortisperioden (som bl.a. innbefattet kamera, kassettspiller, slalåmski, sko, dunjakke og skinnjakke) fungerer fortsatt som vaksine 20 år etter. Mindre kjent er det kanskje at jeg i min pure ungdom også pleiet omgang med fargetoner som lakserosa, fersken, aprikos, selvlysende oransje og sitrongult. Grøss og gru. Jeg er virkelig ikke klar for et nytt møte med disse sjatteringene.
Jeg kler det overhodet ikke, som den autentiske illustrasjonen fra 1989 så smertelig viser. (Noen vil kanskje innvende at fargevalget er det minste problemet med dette bildet, men det normale fotografiet i serien er dessverre forsvunnet. Jeg var ikke alene om å se slik ut, men den øvrige familie er klipt bort i frykt for injuriesøksmål.) At den sommergylne hudtonen for lengst har måttet skygge banenvike til fordel for et kronisk preg av skummet kultur, gjør jo ikke saken bedre.
Heldigvis fantes det en butikk som kunne by på de rette fargene - for ikke å si den rette fargen. Billig ble det ikke, men jeg ble i alle fall ny. Ironisk nok måtte jeg allikevel kjøpe gule klær til slutt - til Liv, i anledning barnehagens såkalte gul-fest. For riktig å gni det inn valgte jeg en kjole med Hello Kitty-motiv - nok et spøkelse fra det glade 80-tall.
["Back to the 80s": Tramteatret, 1980]
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Ååå... Det glade 80-tallet. Hvem drømmer seg ikke tilbake til sjokkrosa, gult og grønt. :mimre: Dagens mote er vel for at dagens ungdom skal få oppleve en liten flik av det vi fikk oppleve i vår barndom.
Fint bilde forresten. :)
Klem fra Vims
Du altså... *Ler fortsatt*
Men iom sømkyndighet så er det da bare å kjøpe stoff, vettu!!
Savner deg i kroken, forresten... Klem fra meg :D
Og jeg som trodde at du var en sånn som tok deg smashing ut på ALLE bilder. Hihi ;)
De fargene på det siste bildet, LIKTE jeg. Hva slags butikk er det, om jeg får spørre??
Kjenner igjen et stk bilde fra Europa Tour 1989! ;) Håper alt står bra til med dere, og håper å se dere snart!
Klem Anette
Ja, det er til pass for dem, Vims - dagens ungdom skal sannelig ikke slippe unna denne paletten!
Takk for savnet-melding, Eva Mari. Jeg skal prøve å få i gang maskina igjen snart; nå har jeg vært sløv for lenge.
Fru Hanssen: Er usikker på butikken, men tror det fremgår av bildet. Til mitt forsvar må jeg si at de øvrige personene på bildet så minst like gale ut. (Du er vel glad for at dere er klipt bort, Anette? Hi-hi. Håper vi ses snart, ja!)
Huff, ja - ikkje lett å finna klær i butikkane for tida. Fargane var grei nok den gongen me hadde eit visst nivå av brunfarge på leggar og armar, men idag.... vårbleik og fæl så fristar ikkje lakserosa noko særleg.
Du skriv knakande godt! :)
Legg inn en kommentar