Jeg er dypt misunnelig på alle som kan sy. Dette er absolutt noe jeg burde kunne, jeg som er så glad i skjørt og kjoler med alskens dilldall på. Tenk å kunne sy sine egne klær! Dessverre blir jeg svett bare ved tanken på å ta i en symaskin, og barndomsminner om krøll på undertråden vender tilbake med full tyngde. Det ble alltid krøll på undertråden, og det er bare å innrømme at jeg var ute av stand til å sy en rett søm.
En kort periode midt på 90-tallet fikk vi låne svigermors reisesymaskin, og jeg gjorde et spedt forsøk på å foredle gamle ”kunster”. Faktisk sydde jeg en liten duk, husker jeg. Dette var mulig kun fordi det på denne tiden var moderne med koselig, rutete stoff i sterke farger. Takket være rutene greide jeg nesten å sy rett fram, men det ble med den duken. De grønnrutete kjøkkengardinene måtte overlates til mannen.
Siden har jeg begrenset meg til å legge opp bukser, hvilket dessverre er en evig aktuell syssel når man er 1,60 høy. (Dette er unektelig en medvirkende årsak til min begeistring for skjørt og kjoler med dilldall.) Jeg legger opp for hånd, og spesielt pent blir det dessverre aldri. I forrige uke var det ei svart bukse som måtte til pers. Jeg rigget meg til i sofakroken med nål, svart trådsnelle og sedvanlig klønete fingre. Etterpå oppdaget jeg at sømmen ble enda styggere enn den pleier, men ja ja – det var jo svart på svart, så det ville nok ikke synes.
Dagen etter fikk jeg den tvilsomme glede av å beskue mitt verk i fullt dagslys. Tråden jeg hadde brukt var ikke svart, men mosegrønn. Grønn! Jeg ble så oppgitt at jeg arkiverte hele buksa på et sted som jeg nå har fortrengt. Enten må jeg investere i sterkere lyspærer eller nye linser – eller rett og slett overlate absolutt alt av sømarbeid til noen som faktisk kan det. Hrmf. Eller kanskje man skulle ønske seg symaskin til jul..?
[”Klomse”: Knutsen & Ludvigsen, 1980]
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Håper det ligger en symaskin under juletreet, med ditt navn på i år. ;-)Det er ikke så vanskelig som du tror, jeg er sikker på at du kan om du vil!
(Grattis med lillebror, btw. Han er skjønn!)
Jeg må legge ned nesten alle buksene jeg kjøper, og jeg er mektig lei av det.
Selv bruker jeg ikke symaskin, men syr for hånd. Det blir ikke så veldig pent, men til gjengjeld syr jeg slik at det meste av tråden bare er synlig fra baksiden. Så lenge jeg passer på at tråden ikke blir for stram, så synes det stort sett ikke at jeg har mekket på buksen.
Så for min del ville det ikke hjulpet med symaskin, tror jeg. Med mindre det er mulig å sy en slik "usynlig søm" med den, som bare synes fra innsiden? Neimen om jeg vet, med symaskiner nå for tiden.
Så for min del ville det ikke hjulpet med symaskin, tror jeg. Med mindre det er mulig å sy en slik "usynlig søm" med den, som bare synes fra innsiden?
Sånne maskiner ble oppfunnet for lenge siden. Bare ta en titt på diverse uniformsbukser. Sporveien hadde det.f.eks. på sine uniformsbukser allerede i 1987 da de fikk de "nye" blå uniformene. Mulig de hadde det på de gamle grå også, men det kan jeg ikke huske.
Jeg har siklet på slike maskiner i mange år, men har egentlig så lite behov at det er skamfullt å bruke penger på det med mindre man er rik - hvilket a-lo definitivt ikke er.
Psst... Match selger vanlige, enkle "kontorbukser" i ulike lengder. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å boikotte kjeden etter at de svelget min kjære Popin, men nå er jeg i buksehimmelen. For det er ikke mulig å legge opp bukser pent selv. Hverken for hånd eller per maskin.
Ja hva er det med slike undertråder, skulle tro de var kastet svart trolldom over alle som en. Symaskin til jul er et bra valg, da kan du øve deg, og vips syr du de lekreste kjoler og skjørt med dill-dall.<3
Heiko
Takk for gratulasjon, Smula! Og mannen har merket seg gavetipset, ja. Jeg blir litt nervøs, kjenner jeg.
Au du, etaktuarliv, det må jo være enda kjedeligere å legge NED buksene. Det er jo tross alt ei råd med den pølsa som er for lang. Jeg har skjønt at mange foretrekker slike usynlige sømmer, men de har dessverre en tendens til å bli alt annet enn usynlige når jeg prøver meg.
Takk for tips, Hilde! Det skal sjekkes ut.
Godt å høre at selv en flink sydame som deg, Heiko, har dårlig erfaring med undertråden. Selv med en eventuell symaskin i hus har jeg nok et stykke å gå før jeg kan måle meg med dine ferdigheter!
Tihi...Kjenner meg en smule igjen her,ja..En smule beskjemmet, og med mildt sagt flau smak i munnen erindrer jeg hvordan jeg for bare for noen ganske få år siden bestemte meg for å farge mine kakifargede bruksbukser i en mer "natur-grønn" kulør. Farge ble innkjøpt, og ditto salt ble dytta i maskinen.Neste morgen var det på med "ny" bukse og tjollahopp rett i bilen med jobben i sikte.Etter en vel times kø-sitting, hvorpå den relativt dunkle januarmorgenen forsvant i soloppgangen, og nok en ny dag åpenbarte seg med dagslys flommende inn gjennom bilvinduene… kaster jeg et blikk ned på mine grønne bukser.. De var alt annet enn "natur-grønne" – kort sagt intet annet enn noe som mer eller mindre kan betegnes som EPLE-grønne… Det var DEN karrieren på husflidsfronten..Godt man ikke er alene!:)
Ha en fin dag!
He-he, det ante meg at vi er flere, ja! En god dag ønskes deg også, Maja.
Legg inn en kommentar