torsdag 7. februar 2008

How Do You Sleep?

Jeg har i lengre tid syslet med planer om å skrive et varmt forsvarsskrift for oss B-mennesker. Årsaken er til dels gammelt agg mot ”få noe ut av dagen”-mafiaen og andre morgenfriske kreaturer som passer bedre inn i arbeidslivet og tilværelsen som småbarnsforeldre enn meg. Så trist det må være å ha sine beste timer allerede før lunsj, har jeg tenkt, lett hånlig. Når man går hjem fra jobb, er dagen til A-mennesket i praksis slutt, og kurven peker bare én vei: nedover. Hvor mye bedre er det ikke å spare det beste til slutt, å kunne gå til sengs som et lykkelig menneske? B-menneskets forsvarsskrift skulle være illustrert med vitenskapelige kurver som anskueliggjorde denne teorien, ikke ulikt grafene til høyre. Mennesketypenes humør og velbefinnende er angitt på Y-aksen etter en skala fra 0 til 10, og en følger så dagens gang langs klokkeslettene på X-aksen.

Dessverre viser det seg atter at hovmod står for fall. Stadig oftere tar jeg meg selv i å misunne A-menneskene. Det hadde vært artig å oppleve hvordan det er å se mening med livet allerede på morgenkvisten, men det er nå én ting. Hva verre er: Jeg begynner å lure på om B-mennesker generelt og undertegnede spesielt både er mindre oppvakte og lider av svekket hukommelse. Hver morgen lover jeg meg selv at i dag skal jeg legge meg tidlig. At så aldri skjer, har vært til å leve med. Livet er jo altfor vidunderlig om kvelden til at det virker fornuftig å legge seg, men nå kommer straffen. Husets yngste synes nemlig å tilhøre en mennesketype langt uti alfabetet, der foretrukken døgnrytme går ut på å legge seg sent, våkne og være rasende energisk i to timer en gang mellom midnatt og klokka 4, for så å starte dagen for alvor rundt 7. Dette lar seg dårlig forene med en mor som åpenbart er fysisk og mentalt ute av stand til å komme seg i seng noe særlig før halv ett. I det siste har de innbarkede B-mennesketrekkene blitt svekket, slik at jeg kan sitte og duppe i stolen mellom kl. 19 og 21. Straks det nærmer seg ”leggetid”, kvikner jeg imidlertid til – noe så voldsomt. Det er egentlig ubegripelig at en som er kretsmester i å ta sorgene på forskudd, ikke skjønner at det vil straffe seg.

Vel, kort sagt: Det straffer seg. Kurven min har blitt trukket ned i gjørma, og jeg er redd jeg trenger hjelp for å dra den opp igjen. En ny, dyster mennesketype har sett dagens lys – en såkalt B minus, der en skala fra 0 til 10 ikke lenger er tilstrekkelig. Stemningsleiet er her anskueliggjort i en egnet farge. Noe må gjøres!

Ja, jeg skal legge meg nå. Jeg skal bare...

["How Do You Sleep?": John Lennon, 1971]

8 kommentarer:

Anonym sa...

Åh, som jeg kjenner igjen både meg og min bedre halvdel i det å love bot og bedring på leggefronten. Her også er vi stuptrøtte i 19-tiden, men når barna er i seng blir vi bare mer og mer våkne, og det virker totalt meningsløst å legge seg allerede kl. 2330.

Anonym sa...

Fine kurver. Et humør på -4 klokka to om natta høres slettes ikke bra ut.

Anonym sa...

Er du meg...?

Anonym sa...

Legg for øvrig merke til at jeg holdt meg for god til å kommentere en dames kurver. :sjentlemann:

- B sa...

Det høres kjent ut dette ja, men foreløpig er jeg velsignet med barn som sover ganske godt om natta i alle fall.
Ellers merker jeg at jeg tendenserer til å nærme meg A-menneskets før helt uforståelige evne til å faktisk våkne på ordentlig når ungene krever sitt kl 7 om morgen.
Utrolig nok klarer jeg meg enkelte dager uten å ta meg en lur midt på dagen, men stort sett ikke...

Anonym sa...

Kjenner igjen visse momenter. klarer ikke å komme meg i seng selv om all fornuft tilsier at jeg bør. Håper natteaktiviteten til husets yngste går over. Det er tøft nok uten.

hanssen-familien sa...

Ettermiddagslur, bluen. Ettermiddagslur!! Hiv i deg litt mat på vei hjem fra jobb. Sov fra 1600-1800, og stå så opp. Da holder du koken lengre skal du se. ;)

Elinblu sa...

Det er godt å se at man ikke er alene! Takk skal dere ha. (Jeg er for øvrig glad for at du unnlot å kommentere kurvene mine, Torsk, hi-hi. Du er nok uansett langt bedre på alskens kurver enn meg.)

Fru Hanssen: Takk for tips, men det går nok ikke med noen ettermiddagslur - da ryker tida sammen med Liv. :-) Dessuten tror jeg det er skummelt å kødde enda mer med døgnrytmen.

-b: Håper dine små fortsetter å sove søtt! Jeg greide meg gjennom et drøyt år med masse nattevåk, men nå blir det visst verre og verre.