Et nytt år er i gang, og det har begynt som det forrige sluttet. Stikkordet er søtsaker, og nå er de endog å få til halv pris. Så langt i januar har jeg lært at det fortsatt ikke er mulig å spise skumnisser på offentlige kommunikasjonsmidler med verdigheten i behold. I åpne esker har nissene ligget hos Narvesen og godgjort seg i ferien, og derigjennom utviklet en uforliknelig seighet. Vel er dette med på å gjøre den halvgamle lavprisvarianten enda bedre enn de ferske, men det er også en utfordring for tennene og fordrer aktive rivebevegelser med fingrene ved inntak. Videre stivner det hvite, melisliknende belegget med tida, hvorpå det ubønnhørlig faller av i store flak og fester seg til konsumentens ansiktshud, skjerf og kåpe. At man blir kvalm av å spise to store nisser i slengen, er barnelærdom, så slike feller går man ikke lenger i.
Det finnes også flere søte små skapninger i huset. Da tenker jeg først og fremst på vår lille marsipangris av et barn, som er inne i en rivende utvikling og stabber og babler i vei. Hun har så langt vært forskånet fra de fleste av morens uheldige, søtladne uvaner, men det er muligens grunn til bekymring. Når hun våkner, er det gjerne et bestemt ord hun straks har på tunga, nemlig kjeks. Til vårt forsvar skal det sies at hun i all hovedsak har fått gnage på en halv Kornmo en gang iblant, hvilket forhåpentligvis er et relativt sunt alternativ. Kostholdsmessig er jeg en smule betenkt, men ikke desto mindre er jeg fornøyd med at hun ligger an til å kunne beherske den truede kj-lyden.
["Sweet Child o' Mine": Guns N' Roses, 1987]
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
10 kommentarer:
Godt nytt år! Håper vi sees om ikke lenge :o)
Jeg hadde en diskusjon om kj-lyden med noen medlingvister i helga. Den ene av oss som ikke hadde barn, ble ganske sjokkert da det viste seg at høyt spesialiserte språkhistorikermødre skruppelløst alle rettet sine barns sjoler og sjyllinger (ganske hardhendt) til kjoler og kyllinger, tross alt de visste om naturlig lydutvikling og språkhistoriske prinsipper, og dertil frydet seg over egen suksess.
Hehe, lille marsipangris! Nå måtte jeg le altså. *humre* Så artig med Liv som sier så mange ord, da! Og så kjeks da! Stas :-) Kjeks er populært her i gården også, her har han fått Marie-kjeks for det meste, Men, nå skal vi også gå til innkjøp av Kornmo, han fikk smaken på det i Lofoten. Det er jo den "sunne" kjeksen.. Og, hjelpes meg, du er som lille Tone Godtegryn. ;-P
He he -- min ble rasende her om dagen da hun hadde skjønt hvor julekakene lå og jeg ikke åpnet boksen for henne.
Men kj-lyden skal man verne om. Den, og ordentlige l-er. For tiden høres alle oslo-barn ut som om de kommer fra Østfold
Godt nytt år til deg også, snuppelure, lenge siden sist!
He-he, jeg kommer nok også til å slå hardt ned på eventuelle kj-talefeil her i gården, Tinetoff. Her klarer jeg bare ikke å stole på at språkhistorien vet hva den gjør.
Lilletambur: Kornmo er gjevt, ja! Hvem er Tone Godtegryn? Jeg ble litt snurt her om dagen da en kollega lurte på om jeg ikke var redd for å få sukkersyke. SÅ mye spiser jeg tross alt ikke, altså, det bare virker sånn.
Madison: Endelig noen som har merket seg denne l-lyden! Det er noe jeg har stusset over i flere år. Det virker nesten som om de fleste barn som lærer seg å snakke, bruker denne Østfold-l-en - i alle fall her i Oslo-området, som du sier. "Baill". (Liv sier for øvrig "bao", men det er nok håp om at det vil gå seg til.)
Bare vent - om seksten år sniker nok Liv seg ut på "sjåsken for å sjøpe snop for sjue kroner" ;-) Jeg har delvis kapitulert når det gjelder kj/skj. Jeg har bestemt meg for å ikke språkhetse mine barn til mobbeoffer, og kommer ikke til å legge meg opp i hvordan de prater blant venner. Men hjemme hetter det kjøre. Basta.
Det som har slått meg som ekstra komisk etter å ha delt delt buss med 60 14-årige skoleunger hver ettermiddag i høst, er at de også roter det til den andre veien. Ei berte som klager over at hun ikke får "sjøpe nytt sjede", kan finne på å legge til at "moder'n kjønner ingen ting lissom - hu sier hu skal kjære ned på lommepengene mine".
Nikker (dessverre) gjenkjennende til skumnissebetraktningene dine. Og siden julegodteri (eller påske-) er best etter jul (eller påske), og prisen er halvert, er det egentlig i januar (eller i april) at godtespisingen når et toppnivå her i gården. Julegodteposene som ligger i skapet er offisielt kjøpt inn for å "ha på lur som lørdagsgodt" for 7-åringen", men den ene er spist opp av meg, og jeg ser ikke bort fra at det blir kjøpt inn flere ...
Jasså, ja det er her du gjemmer deg.
Forøvrig kan jeg nevne at jeg mener å ha lest at skj-lydens styggelige invasjon av kj-lydens rettmessige territorier ser ut til å ha stagnert. Takk og pris for det!
Heisann Elinblu!
Godt nytt år.
Ja, det er moro å følge med i barnas utvikling.
Lille Tone Godtegryn er et dikt av Andrè Bjerke. Hun spiser og spiser div godterier. Jeg fant ikke verset her på internett, men har boka hjemme. Morovers av Andrè Bjerke heter boka. Den er blitt flittig lest hjemme hos oss. Moro for barn og voksne. Jeg kan sitere div dikt derifra (unntatt Lille Tone Godtegryn) f.eks Farao i furua, Først kom en bil med boller..., Lille rare Rulle Rusk..., osv. Boka anbefales.
Det må innrømmes at vareposene også hos oss inneholder div julegodter til halv pris i januar.
Det er så kjekt å vite at man ikke er alene med sine særegenheter.
Ha det fint,
hilsen Marihøne. :o)
He-he, jeg har også hørt den omvendte varianten, Hilde. Og det at barn som snakker (slik vi mener er) korrekt, kan bli mobbet på skolen, er absolutt en ting å ta med i betraktningen. De små må nok lære seg å sjonglere ubesværet mellom flere sosiolekter.
HSJ: Hi-hi! Her i huset er jo barnet for lite til å brukes som påskudd for godtekjøp. I stedet må jeg spise i smug og etter leggetid.
Interessant nytt, Sungame! Ble jo veldig nysgjerrig på hvem du er, nå da...
Hei, Marihøne! Å ja, den boka av André Bjerke elsket jo jeg også, og jeg kan i likhet med deg mange av versene utenat. Akkurat dette må imidlertid ha gått meg hus forbi.
Godt nytt år, alle sammen!
Legg inn en kommentar