Hver morgen oppstår det kaotiske tilstander hjemme, og det er ikke alltid man har hodet med seg. Omtrent klokka åtte i dag tidlig hadde Liv gått ut, mens jeg lette febrilsk etter både det ene og det andre før avgang til barnehagen. Gjentatte ganger kom det utenfra: "Jeg fant et kort under trappa, mamma, jeg fant et kort!" "Ja, ja, jeg har ikke tid til å kikke på det nå," gryntet mor irritert, "jeg er opptatt med å lete etter hjelmen til Ivar!" Et spillkort på avveie kunne ikke interessert meg mindre akkurat da. Engasjementet steg imidlertid en smule da det viste seg å handle om mitt betalingskort - det eneste i sitt slag etter at det andre forsvant under en halvsein bytur i forrige uke.
Siden tok det seg litt opp. For én gangs skyld rakk jeg toget med god margin (hvilket vil si mer enn 30 sekunder). Fornøyd spaserte jeg om bord på Lillehammertoget, og tenkte at denne morgenen tross alt ikke hadde gått så verst. Først idet jeg satte meg godt til rette i setet, slo det meg at det egentlig ikke var noen grunn til at man fortsatt skulle sprade rundt med sykkelhjelm. Og sånn går nu dagan.
["Morning has Broken": trad./Cat Stevens , 1971]
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Men skulle du mot Lillehammer eller ble det feil retning endog med hjelm...?
Nei, den slags er det bare Blåmann som driver med! Det er ikke mange månedene siden mamma måtte rykke ut og hente i barnehagen, da han plutselig befant seg på Holmlia.
Jeg kaller det lillehammertoget enten det kommer fra eller skal til Lillehammer.
LOL* Ser det for meg!! :-D Skillet mellom å se sprek ut med hjelm eller lettere tilbakestående er kun en sykkel :-P
God helg fra KristinB
:-D morsomt. Har ikke vært her inne hos deg før, men ser ut for at jeg blir en stund gitt. :-D
Velkommen, Bare lille elin!
Vanskelig balansegang det med sykkelen, ja, Kristin, he-he.
Legg inn en kommentar