Det er sørgelig at jeg ikke greier å opparbeide noen som helst begeistring over at jeg nå har funnet et vesentlig fellestrekk. Tvert imot kjenner jeg en trang til å brøle. Her sitter jeg syk og svak med høy feber, og kjenner følgelig et stort behov for sjokolade. Vent, fikk vi ikke en pose Twist for et par uker siden? Ivrig går jeg bort til skapet og tømmer ut alle de gjenværende bitene på jakt etter godsaker, men hva finner jeg? Ikke en spiselig smule igjen, bare skrot. Cocos! Om det er én ting man gjerne vil slippe å ha felles med ektefellen, må det vel være favorittbitene i Twist-posen. Hrmf.
["Twist and Shout": the Beatles, 1963]
5 kommentarer:
Uff, ja! Kan være enig i at det kan være greit å like forskjellig i godteposen, bare ikke de dagene han kommer hjem med ikke-assortert... Kommer han hjem uten sjokolade blir jeg SUR!!! Lakris er ingen erstatning! Dermed basta!
God bedring! Og send gubben ut på Twisthandling! :-)
Jeg tror meningen med alle de ekle bitene i Twisten som hverken mor eller fra liker, er at man skal gi dem til barna som en slags sjokoladeprevensjon. Det er bare å si "kom å få sjokolade, jenta mi", og dytte på henne en kokos, så slipper du mas om dotteri i lang tid.
God bedring, håper du fikk en stor pose bamsemums i trøstegave.
Gubben og jeg har heldigvis forskjellige favoritter i Twistposen. Og ikke er det ofte vi har Twist i huset heller. Verre er det når en skål med melkesjokolade og firkløver kommer på bordet. I de gode gamle dager var ikke gubben spesielt glad i sjokolade, og jeg fikk ha alt for meg selv. Det var da det.
Godt forslag, Hilde! Er man riktig heldig, greier man å lure dem til å tro at de vonde bitene er gode, så er problemet løst for lang tid framover.
Jeg måtte for øvrig dope meg ned på paracet og gå ut og kjøpe sjokolade sjøl.
Haha, jeg ser at jeg fint kunne delt en pose Twist med deg! Cocos er favoritten og Daim og Caramel er også høyt oppe på lista. Men de svarte bitene der, de ligger igjen her også. Sammen med lakritsen.
Legg inn en kommentar