Speed of Sound

Her en kveld ble vi hjemsøkt av en merkelig durelyd ute fra gata. Det kunne høres ut som en bil på tomgang, men ettersom støyen vedvarte i flere timer, måtte forsøket på å holde naboens nedsnødde Skoda ansvarlig til slutt parkeres. Hva var dette? Kunne det være en varmepumpe som løp løpsk? En snøfreser? Kanskje det var noe muffens utenfor den katolske kirken, en maskin som er ukjent for hedninger? Irritasjonen tiltok etter hvert som det nærmet seg leggetid. Var det noen instans man kunne ringe og klage til? Duringa var et stort mysterium. Hadde det ikke vært for at Blåmann også hørte det, ville jeg ha begynt å frykte at det hele utspilte seg i mitt eget hode, som en slags øresus.

Det ble til slutt mannen som løste gåten, da han gikk ut og fant en velkjent innretning fra John Deere i full dur under trappa:

Dette var bare begynnelsen på ukas underlige lyder, skulle det vise seg. Da jeg gikk til toget i går, oppdaget jeg at det kom en liten kneppelyd fra ganen min hver gang jeg satte en fot i bakken. Hvis noen nå tror det hadde klikka for meg, er det ikke langt fra sannheten. Klikk, sa det. Klikk, klikk. Det var nesten som om noe lå og skranglet der inne - uttrykket "en skrue løs" ligger snublende nær. Hva hadde jeg gjort som kunne forårsake dette? Dagen før hadde jeg løpt på tredemølle, gjort armøvelser med tyngre manualer enn vanlig, gått med høyhælte støvletter og drukket tre glass rødvin (på en onsdag!). Det er ikke fritt for at kjeften fikk kjørt seg litt også, under venninnekvelden på byen. Hadde jeg overanstrengt den kroppsdelen som (ifølge gårsdagens googling) bærer navnet ganetaket eller palatum molle? Leksikonartikkelen har følgende urovekkende konklusjon: "Ganeseilet medvirker også ved tale."

Jeg fant aldri ut av det, og i dag er lyden gudskjelov forstummet igjen. I grunnen er jeg lettet over at dette mysteriet ikke hadde noen tilsvarende mekanisk forklaring som det første uvesenet; det skulle tatt seg ut. Litt urolig er jeg nok allikevel, for det var ganske sprøtt. Knepp, sa det inni hodet hver gang jeg satte mine (bom)ullsforede støvletter på det knirkende, lumske underlaget av snø og is. Knepp, knepp. Knäpp?

["Speed of Sound": Coldplay, 2005]