Brush Away

Jeg har kjøpt meg ny tannbørste. Egentlig synes jeg designjippoer rundt hverdagslige varer er noe stort tull, men jeg må innrømme å ha kjøpt både designbind og designbleier det siste året. Da var det kanskje ikke annet å vente enn at jeg falt for en lekker, lysegrønn tannbørste med blomster på, merket "Individual". "Vi pusser tennene ulikt, og alle har vi særegen smak og forskjellige preferanser når det gjelder tannbørster”, skriver Jordan på sine hjemmesider. Joda, joda.

Først da jeg skulle ta det nye vidunderet ut av pakka i går kveld, oppdaget jeg at jeg hadde kjøpt en tannbørste i størrelse Large. Her er det åpenbart snakk om individualitet på alle plan. Vel er jeg relativt stor i kjeften, men jeg kjente straks at dette ble helt feil. Da jeg grep om skaftet, følte jeg meg omtrent som Liv når hun tasser rundt i pappas sko, og selve busta syntes å være dimensjonert for hestetenner. Jeg kjente brått motvilje mot hele den blomsterprydede plastsaken som jeg hadde vært så fornøyd med. Hvor ille det var, skjønte jeg først idet jeg skulle plassere børsten i tannbørstestativet. Den skyter opp som ugress, og skraper taket i baderomsskapet. Dette går jo rett og slett ikke.

Hadde det ikke vært for at husstanden for øyeblikket innehar hele seks* eksemplarer av arten, ville ugresset straks ha blitt degradert til oppvaskbørste. Takke meg til en pen bukett børster av enkleste slag framfor ugress som tror det er noe.

* Sommerens kunstneriske utskeielse bestod i å fremføre en nyskrevet versjon av Bohemian Rhapsody i et vennebryllup, og Blåmann syntes oppvaskbørster til herrene i vennekoret var et godt alternativ til luftgitar.

["Brush Away": Alice in Chains, 1995]