onsdag 26. mars 2008

Drive My Car

Ville du ha kjøpt bruktbil av denne mannen? De var nok ikke riktig sikre, de heller, de potensielle kjøperne som i går stilte opp for å beskue og prøvekjøre vår lyngrosa Toyota Corolla 93-modell. Bilen har ligget ute på Finn i ei uke, og dette var første napp.

Blåmann geleidet den fremmøtte kontingenten på tre menn, hvorav en bilmekaniker, ned til garasjeanlegget for å vise fram vidunderet. Vel framme oppdaget de at det hadde snødd foran garasjene også, gitt, i tillegg til at det var speilglatt is under nysnøen. I forsøkene på å måke seg ut av garasjen gikk Blåmann på ratata gjentatte ganger, og må etter eget utsagn ha fremstått som drita full. Tillitvekkende? Neppe.

Riktig pinlig ble det først da de vred om nøkkelen for å starte bilen. Dødt - flatt - ikke tegn til liv. Sånn kan det gå det når selger insisterte på å at det nyvaskede objektet ikke skulle brukes, men oppbevares pyntelig i garasjen i påvente av ivrige kjøpere. Nevnte jeg at det har vært en rekordkald påske? Blåmann understreket at dette selvfølgelig aldri hadde skjedd før (hvilket faktisk er sant, med unntak av vår aller første tur da bilen var nyinnkjøpt). Takket være startkabler fikk de liv i bilen og kom seg ut på tur, men det hele kan selvfølgelig kun beskrives med ett ord: pinlig. Utrolig nok var kjøperne (selvfølgelig ikke etniske nordmenn, som jo ville ha blitt forbanna og/eller ledd høyt) høflige nok til å tilby to tusen mindre enn utropsprisen for bilen - forutsatt at det ble kjøpt nytt batteri.

Vidunderet er fortsatt til salgs! Det er faktisk en god og pålitelig bil, altså. Helt sant!





Fotografert foran garasjen på en bedre dag.

["Drive My Car": the Beatles, 1965]

12 kommentarer:

Anonym sa...

Se det positive, det var faktisk noen potensielle kjøpere allerede i den første uken på Finn.
Da jeg solgte bilen i sommer, var den på tampen av 2. måned på Finn. Det var opptil 10 telefonsamtaler i løpet av 2 måneder hvorav kanskje 2-3 som var virkelig interessert. Men sant skal sies, de første som beskuet bilen vår var også de som kjøpte den.

Festlig historie, som tatt ut av selgermaualen på hva man ikke skal gjøre. Bedre lykke neste gang.

Men hvorfor selger dere bilen, da?
Skal en ny kjøpes, eller er en ny allerede tatt i bruk?

Ha det fint,
hilsen Marihøne

Anonym sa...

:knegg: Kjøre fram bilen og sjekke ting først neste gang, kanskje?

Men altså, to tusen under utropspris? Nå vet jo ikke jeg hva utropsprisen er, men det høres ut som om noe jeg kunne slått til på for å bli kvitt bilen. :utålmodig:

Elinblu sa...

Marihøne: OK, så det er ikke vanlig å bli nedringt, altså? Og kanskje særlig ikke i påskeferien, når jeg tenker meg om. Vi kjøpte ny bil allerede i sommer, vi, men har hatt denne stående i opplag/lånt den bort til venner uten bil for en periode.

Torsk: Jeg er i utgangspunktet helt enig med deg - det var rett og slett et sjenerøst tilbud forholdene tatt i betraktning. (Og nei, prisen er ikke skyhøy.) I stedet vil mannen nå sette den inn til kontroll på merkeverksted igjen for å rette opp småfeil. Han er en altfor snill selger, egentlig.

Hanne sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Anonym sa...

Hehe, svaret er nei: jeg hadde ikke kjøpt bil av den selgeren der:-)
Det samme skjedde oss når vi skulle selge vår gamle trofaste bil forresten, for første gang i historien så hang brekket seg! Potensiell kjøper hadde ikke mer enn kommet ut av gården på sin prøvetur før han satt bom fast og en svær mørk sky av eksos omgikk bilen. Bråkte gjorde det og.
Han skulle komme tilbake dagen etter med pengene men vi så ikke snurten av han.

Ida sa...

Hihihihi..Stakkars Elinblu og blåmann da *humre* Virkelig ikek deres dag ;) Håper dere får solgt bilen snart! :)

Anonym sa...

Fristende tilbud, men jeg tror kanskje vi greier oss med én 93-modell, i vårt tilfelle en grønnskittengrå(!) Citroën.

Anonym sa...

lurer på hva som sto i kommentaren som Elin har slettet.... hmm

Anonym sa...

Hehe, sååååååå slesk er han da ikke ;)

Det er vel fare for at blåmann ender opp med å betale mer enn de 2000 han ville ha tapt hvis han slo til på tilbudet, men uansett - lykke til med salget!

Klem fra Elisabeth

Elinblu sa...

He-he, godt vi ikke er alene, xtina!

Grønnskittengrå høres ut som en bil etter mitt hjerte, Tinetoff! Takk for lykkønskninger for salget - jeg regner med at dette vil ta tid (og bra er det, for det er jo så trist å kvitte seg med bilen).

Den slettede kommentaren er verken skrevet eller slettet av meg, så jeg er også nysgjerrig. :-)

Anonym sa...

Hahaha, nå lo jeg godt her. :)

LinKa

Elinblu sa...

Jeg må forresten få informere om at vidunderet ble solgt for noen uker siden! :-D Min lille lyngrosa triller nå på veiene øverst i Gudbrandsdalen.