for alt er bare tøys og tull i Kardemomme by.
Det er vanskelig å forklare hvorfor, men ni og en halv time i Dyreparken ble rett og slett mer enn nok. Allerede etter seks timer kjente jeg at jeg var i ferd med å miste humøret, og jeg strevde etter hvert med å holde maska. Dette fremgår med all uønskelig tydelighet av bildet til høyre, der jeg er i ferd med å entre røvernes hus med en noe bister mine. På dette tidspunktet hadde de nylig kidnappet tante Sofie.
Noe seinere, da vi etter ca. 45 minutter i kø var ferdige med den 4 minutter lange trikketuren i Kardemomme by, pekte en liten gutt på meg idet jeg skulle stige av. "Tante Sofie," ropte han høyt og tydelig, til Blåmanns store fryd.
I neste illustrasjon forsøker tante Sofie å overkompensere, og beviser med dette at hun ikke bare er sur, men også gal. Originalen til høyre.
["Tante Sofies sinte vise": Thorbjørn Egner, 1955]
2 kommentarer:
Herlig!! Skal tenke på deg neste gang Sofies vise ljomer i baksetet:)
Ja, gjør det - med rette!
Legg inn en kommentar