Nå er jeg er redd jeg har fått en liten dråpe blod på tann. Etter at kjolen til Liv ble ferdig, reiste jeg ned til Grønland og betalte i dyre dommer for ullstoff til nye prosjekter. På toppen av lengre tids babyrelatert søvnunderskudd har jeg siden begynt å ligge våken om nettene og tenke på farger, snitt og krøll i undertråden. Folk har begynt å mobbe meg med at jeg er stoffavhengig, og kanskje er jeg faktisk i faresonen.
Jeg lover at dette ikke skal utarte til en håndarbeidsblogg – Gud forby! (Det at jeg ser meg nødt til å skrive en slik setning, er i seg selv både sjokkerende og urovekkende.) La meg likevel dele en liten sak til før jeg eventuelt oppretter en egen underavdeling av bloggen. Jeg har begynt på en ny kjole, og var litt misfornøyd med lillafargen på blomsterdekorasjonen. Den skulle vært noen hakk mer rosa. Selvfølgelig er jeg for utålmodig og gjerrig til å vente til mandag og sløse bort mer penger i en stoffbutikk, så jeg prøvde en annen utvei.
Turen gikk atter til Europris. Kanskje hadde de noen fleecevotter, ei lue eller ett eller annet som kunne klippes opp? Den våkne leser vil ha merket seg at jeg har en forkjærlighet for Europris, skjønt det skal ikke fornektes at de har mange varer som best kan klassifiseres som søppel. Gjenstander i restekurver vil jo være særlig utsatt for et slikt stempel, men det stoppet ikke den stoffavhengige. Jeg har nylig blitt klar over at det finnes et skjerfliknende plagg som heter buff, og et eksemplar av denne arten materialiserte seg på bunnen av restekurven. I fleece – og perfekt farge, hurra! Gjenstanden var ikke merket med pris, men jeg betalte de ønskede 15 kronene med et smil. Dette var jo nesten for godt til å være sant.
Først da jeg kom hjem, innså jeg at plagget trolig var feilplassert i butikken. Her var det nemlig noe muffens (for ikke å si buffens). Som nevnt manglet plagget merkelapp, og det viste seg å ha noen umiskjennelige brettemerker som peker i retning av at den har foldet seg nedover en vilt fremmed hals. At buffen lukter svakt av parfyme, gjør ikke saken bedre. Antakelig skulle den ikke ha ligget i restekurven, men i kassen for gjenglemt tøy. Det legger en liten demper på fryden, men bare såvidt. Redesign er jo i tiden.
Så god som ny. Den gjerrige får så buffen passer.
[“As Good As New”: ABBA, 1978]
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Jeg er utrolig imponert over deg, og lurer på om jeg må komme meg i gang selv, men enn så lenge, lar jeg meg imponere over hva andre faktisk klarer.
(Jeg har hatt en dullion syprosjekter. Jeg har da gått på tekstilforming på videregående. Det er ikke få meter stoff, og antall mønster som er kjøpt inn,i den troen at "dette gjør jeg jo lett". Vel, når jeg begynner, innser jeg (alltid) to ting:
1: Jeg er ikke så flink som jeg tror jeg er (evt. husker at jeg er)
2: JEg er på langt nær så nøye og pirkete som jeg burde være.
Prosjektene blir som regel avsluttet der...
Lykke til videre med prosjektene, gleder meg til å se bilde av den neste, ferdige kreasjonen!!
Tusen takk for hyggelig tilbakemelding, Gerbera! Jeg er sikker på at du er veldig mye flinkere enn meg - min kompetanse på feltet er mildest talt begrenset, og jeg gjør garantert mye som ville fått de som kan det til å rive seg i håret.
Neste kreasjon er ikke så langt unna nå - det spørs om jeg må lage en ny under-blog.
Legg inn en kommentar